Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:582 (2016-2017)
Innlevert: 31.01.2017
Sendt: 01.02.2017
Besvart: 08.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Vil utenriksministeren nå øke støtten til arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter gjennom nye bevilgninger til FNs befolkningsfond (UNFPA), budsjettposten kvinner og likestilling og/eller det Nederland-initierte fondet for støtte til familieplanlegging?

Begrunnelse

Donald Trumps administrasjon har innført forbud mot amerikanske bistand til internasjonale helseorganisasjoner som også gir veiledning om abort. Til tross for positiv utvikling i flere land utfordres stadig kvinners rett til selv å bestemme hvor mange barn hun vil ha. Mange muslimske land – i sterk allianse med Vatikanet og land hvor den katolske kirke står sterkt – jobber aktivt for å redusere eller forby bruken av prevensjon. Under president Obama var USA en viktig alliert i arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter.
H-/Frp-regjeringen har dessverre kuttet støtten til kvinners reproduktive rettigheter. To aktuelle budsjettposter er støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) og bevilgningen til kvinners rettigheter og likestilling. Fra 2014 til 2017 er det kuttet 66 millioner 2016-kroner (14 prosent) i støtten til UNFPA og 33 millioner (10 prosent) 2016-kroner til kvinner og likestilling.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen vil videreføre og styrke arbeidet for å fremme likestilling og kvinners rettigheter på bred front, med særlig vekt på utdanning og seksuell og reproduktiv helse. Redusert tilgang til prevensjon rammer de fattigste kvinnene i de fattigste landene særlig hardt. Diskriminerende sosiale og religiøse normer utgjør viktige hindringer for kvinners kontroll over eget reproduktive liv.
Norge vil i tiden fremover prioritere innsats for å opprettholde et omfattende forsvar for kvinners etablerte rettigheter, basert på relevante FN-konvensjoner og resolusjoner. I tillegg vil vi videreføre støtte til initiativ i utviklingsland for å omsette disse rettighetene i tiltak som gjør en konkret forskjell i jenters og kvinners liv.
Tilgang til prevensjon og trygge aborter er en viktig del av denne innsatsen. Vi har opprettholdt Norges høye bidrag til reproduktiv helse, og Norge er fortsatt blant de største bidragsyterne til multilaterale og frivillige organisasjoner som arbeider med reproduktiv helse og rettigheter. Denne innsatsen vil, som jeg slo fast i Stortingets spørretime 1. februar, bli trappet opp i 2017.
Ved valg av kanaler legger regjeringen vekt på resultatoppnåelse og effektivitet. Norge er fortsatt blant de største giverne til UNFPA. I 2016 forpliktet Norge seg til å støtte «Den globale finansieringsordningen for kvinners, barns og ungdoms helse» med 3 milliarder kroner frem til 2020. Reproduktiv helse er en viktig del av virkefeltet til denne ordningen. Fremme av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er også en av fire temasatsinger som prioriteres ved fordeling av kvinnebevilgningen. Når det gjelder støtte gjennom andre kanaler, vises det til svarene på spørsmål nr. 1238 (2015-2016) og nr. 1035 (2015-2016).
Nederland har nylig tatt initiativ til å opprette en global ressursmobiliseringsmekanisme kalt «Hun bestemmer» for å mobilisere støtte for reproduktiv helse fra nye og utradisjonelle givere. Ressursene skal brukes til prevensjon, familieplanlegging, seksualundervisning og/eller abort, og vil bli fordelt til helseorganisasjoner som har mistet støtte som følge av USAs gjeninnføring av den såkalte «Mexico By-politikken». Norge har uttrykt politisk støtte til det nederlandske initiativet, og vil, i likhet med andre likesinnede land, dele informasjon om norske bidrag til reproduktiv helse på «Hun bestemmer» sin hjemmeside. Kanalvalg for norsk støtte vil være basert på faglige tilrådninger om effektivitet og kvalitet.