Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden sørge for å tilse at Statens innkrevingssentral utøver en inndrivingsparaksis i samsvar med god inkassoskikk som gir rom for utøvelse av fornuftig skjønn og ikke påfører mennesker i sårbare livssituasjoner som arbeidsledighet, svekket helse, krevende omsorgsituasjoner eller sårbare økonomi urimelige belastninger og redusert livskvalitet, og informere om hvordan en slik praksis faktisk blir sikret?
Begrunnelse
Undertegnede har som ombud og stortingsrepresentant mottatt flere meldinger vedrørende Statens innkrevingssentral sin innkrevingspraksis overfor mennesker i sårbare situasjoner som gir stor grunn til bekymring, særlig med den fortiden økende arbeidsledighet. Statens innkrevingssentral sin virksomhet er regulert av Lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven). I følge lovens § 3 gjelder ikke Inkassoloven for Statens innkrevingssentral, men dens innkreving skal være i samsvar med god inkassoskikk. Så selv om inkassoloven derfor ikke direkte gjelder for Statens innkrevingssentral, skal dens innkreving likevel være i samsvar med god inkassoskikk. God inkassoskikk er en generalklausul i inkassoloven som sier at all inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk og som samtidig påpeker at skyldner ikke skal utsettes for inkassometoder som utsetter skyldner for urimelig påtrykk, skade og ulempe.
Det er ut fra dette forventet at Statens innkrevingssentral alltid utøver fornuftig skjønn i enkeltsaker og ikke påfører enkeltmennesker og familier ytterligere og urimelige belastninger. Det må i saker være mulig for skyldnere å kunne drøfte seg frem til frivillige løsninger som er til å leve med og som ikke hefter i forhold til gjeldsregister og fører mennesker ut i ytterligere krise. Saker som spørsmålsstiller er gjort kjent med, viser at Statens innkrevingssentral sin praksis ikke alltid er i tråd med god inkassoskikk.
Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe”. Regelen er et ufravikelig påbud, jf. ordet ”skal”. Kravet om god inkassoskikk er en rettslig standard lik som ”god advokatskikk” og ”god eiendomsmeglerskikk”, som alltid må vurderes konkret ut fra det enkelte tilfelle. Annet ledd er ikke uttømmende, ifølge forarbeidene. Regelen om god inkassoskikk gjelder alle stadier av inndrivelsen og ikke bare overfor skyldneren, men også familie, arbeidsgiver og omgangskrets (NOU 1983, nr. 8 s 93-94 og Ot.prp.nr.2 1997-1998 s. 108).
Spørsmålsstiller er gjort med saker der det synes klart at Statens innkrevingssentral ikke har fulgt god inkassoskikk, har vanskeliggjort skyldners mulighet for oppfølging og forsørgeransvar for barn, ikke tatt hensyn til skyldners alvorlige helsesituasjon og prognose, og ikke ville diskutere frivillige løsninger som hadde muliggjort en nedbetaling som er til å leve med samtidig som fordringer ville blitt inndrevet innen rimelig tid.