Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:620 (2016-2017)
Innlevert: 03.02.2017
Sendt: 06.02.2017
Besvart: 13.02.2017 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller større krav til Forvarets operative evne. Et mer avansert forsvar stiller krav til høy kompetanse. Stortinget er tydelig på at reformer i forsvarets utdanningssystem skal bedre kvaliteten, styrke den militære kjernekompetansen og være mer forskningsbasert.
Hvordan vil ministeren styrke de militære profesjonsutdanningene og sikre økt kvalitet, spesielt ut fra lærdommen fra FFI rapporten om erfaringer fra interneffektiviseringen 2009-2015?

Begrunnelse

Målet med den nye langtidsplanen for forsvaret 2017-2020 er å sikre Norges suverenitet, territoriell integritet og politisk handlefrihet. Stortinget sluttet seg til behovet for å reformere forsvarsektorens utdanningssystem. Målene for utdanningsreformen er å bedre forutsetningene for kvalitet i utdanningen samt styrke forskningsbasert utdanning og samtidig frigjøre ressurser ved å prioritere militær kjernekompetanse. Stortinget la vekt på samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene som en forutsetning for kvalitet, relevans og en utdanning som dekker de taktiske behov. Videre ble det lagt til grunn at utdanningen må understøtte egenarten i den militære profesjon, og at studiene som tilbys må være relevante, behovsprøvde, fleksible og kostnadseffektive.

Stortinget understreket at en organisatorisk sammenslåing ikke måtte medføre et nytt lag av komplekse styringslinjer og unødig byråkratisering. Det ble videre vist til at ressurfrigjøringspotensialet er beregnet til 530 mill. kroner, tilsvarende en femtedel av kostnadene til Forsvarets utdanningssystem. Stortinget forutsetter at utdanningsreformens vektlegging av innsparing, effektivisering ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten.

Regjeringen har i sin innstilling lagt til grunn at utdanningsområdet er det området der en rakest skal hente inn økonomiske endringer gjennom organisatoriske tiltak.

I desember 2016 leverte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en rapport om "Hvilke tiltak bør vi prøve flere ganger? Erfaringer fra interneeffektiviseringer 2009-2015". Konklusjonen er at bare omlag 500 til 700 mill. av den innrapporterte effekten på 1,2 mrd.kr, kan regnes som varig innsparing. Det er økonomisk effekt som blir brukt som det mest relevante vurderingskriterium for å måle resultat av innsparing. En kan ikke kun legge økonomiske kriterier til grunn når målet er at endringene ikke skal gå på bekostning av kvalitet på profesjonsutdanningen av fremtidens krigere.

MC Kinsey & Company som på vegne av FD ga en vurdering av potensialet for å ta ut gevinster gjennom effektivisering i forsvarssektoren, foreslo kun tiltak som tok utgangspunkt i et toppstyrt effektiviseringsarbeid. Mens Krigsskolene er utviklet i nært samspill mellom fag, profesjon, praktisk lederskap og tett samarbeid med det operative. Hver våpengren har sin egenart og krav til spesielle ferdigheter. Det minst utfordrende er å lære samhandling på tvers når man har den grunnleggende kompetanse som sjø-, hær- eller luft kriger. I arbeidet med å reformere utdanningssystemet er det derfor viktig å vite hva som fungerer og hva som er fornuftig å samordne og at de som har direkte ansvar og erfaring for utdanningen i dag blir viktige premissleverandører.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 3. februar 2017 med spørsmål fra stortingsrepresentant Ruth Grung (AP) om hvordan regjeringen vil styrke de militære profesjonsutdanningene og sikre økt kvalitet. Spørsmålet er også knyttet opp mot lærdommen fra FFI-rapporten om erfaringer fra interneffektiviseringen 2009-2015.

Den pågående utdanningsreformen i Forsvaret er først og fremst en kvalitetsreform. Den er drevet frem av tilsvarende prosesser i sivil universitets- og høyskolesektor hvor hensikten er å konsolidere institusjonene, og styrke den faglige kvaliteten gjennom mer robuste fagmiljøer.

Forsvaret startet tidlig på 2000-tallet en prosess for å akkreditere sine høyskoler. Den siste skolen som ble akkreditert var Forsvarets etterretningshøgskole i 2013. Dette var et fornuftig og riktig valg. Den militære profesjonsutdanningen er av natur en hybrid mellom rene militære fag og sivil akademia. Akkreditering gir utdanningen legitimitet og forankring i samfunnet. Solid utdanning forankret i anerkjente sivile standarder er også med på å sikre anseelsen for den militære profesjon. Dette er viktig av flere grunner, blant annet for å sikre best mulig rekruttering.

Valget om å akkreditere Forsvarets høyskoler medfører også et ansvar for å følge utvikling, trender og reformarbeid i sivil sektor tett. Arbeidet med konsolidering av universiteter og høyskoler etter strukturmeldingen er godt i gang, og dette arbeidet gis nå ytterligere retningen gjennom kvalitetsmeldingen. Forsvarets høyskoler kan ikke stå uberørt av denne utviklingen. Grunnlaget for god militær profesjonsutdanning er det samme som for andre profesjonsstudier - solide fagmiljøer. Det vi si fagmiljøer av en viss størrelse og med en riktig blanding av relevant profesjonserfaring og høy akademisk kompetanse.

Dagens skolestruktur har seks selvstendige akkrediterte høyskoler med til sammen mellom 600 og 700 studenter. Disse er fordelt på en rekke bachelor- og masterprogrammer med små og delvis overlappende fagmiljøer. Dette gjør det utfordrende og ressurskrevende å bygge robuste fagmiljøer for å sikre kvalitet også i fremtiden. Forsvaret bruker i dag totalt 2,5 milliarder kroner årlig på utdanning, og det er viktig at ressursene utnyttes på en slik måte at man sikrer et fleksibelt utdanningssystem med rett kvalitet. Et system som er i stand til å tilpasse seg struktur, personellsammensetning og utviklingstrender.

Regjeringens hovedgrep i utdanningsreformen er å skape ett utdanningssystem hvor det er mulig å styre, utvikle og anvende ressursene helhetlig. På tvers av forsvarsgrener, på tvers av skoler og institusjoner, og på tvers av skillene mellom fagutdanning og befals- og offisersutdanning. Dette muliggjør sterkere fagmiljøer. Grepet gir også en mulighet til å se ressursene på våpenskolene i sammenheng med ressursene på høyskolene. I fremtidens utdanningssystem skal en større del av bachelorgraden på krigsskolenivå være profesjonsrelevant fagutdanning. Denne må i stor grad leveres av våpenskolemiljøene. På denne måten legger man til rette for fagmoduler som også er tilgjengelige for det nye spesialistkorpset. Dette er et nødvendig skritt for å tilpasse Forsvarets utdanningssystem til militærordningen, og sikrer kvalitativt god utdanning for begge personellkategoriene.

Tilnærmingen til forbedring og effektivisering skiller seg i den inneværende langtidsperioden, 2017-2020, vesentlig fra tidligere perioder. Den nye tilnærmingen er utviklet i samarbeid med Forsvaret og FFI gjennom langtidsplanarbeidet. Mens det i tidligere perioder i mindre grad er blitt konkretisert tiltak i forkant av gjennomføringen, og hvor mye av ansvaret er blitt lagt på lokalt nivå, er det i denne perioden identifisert konkrete tiltak i forkant av at langtidsplanen skal gjennomføres. Tiltakene har svært lite til felles med de tiltakene FFI har evaluert i perioden 2009–2015. Mens mange av gevinstene før kom fra kutt i reiser, bruk av rammeavtaler og ved å ansette eksterne konsulenter, planlegges det nå i praksis med en rekke større omstillingsreformer i sektoren. Disse reformene innebærer i mange tilfeller grunnleggende endringer og som skal gi varige effekter.

Tiltakene har vært gjenstand for grundige vurderinger og beregninger. Ved å implementere disse oppnår vi også en rekke kvalitative gevinster. Gjennom iverksettingsbrevet for 2017-2020 har regjeringen også innført en obligatorisk metode for gevinstrealisering i forsvarssektoren. Hensikten med dette er å sikre at gevinstrealiseringsarbeidet gjøres systematisk og etterprøvbart, samt å sikre reell realisering av både kvalitative og kvantitative gevinster.

Det er derfor vanskelig å koble utdanningsreformen til effektiviseringsrapporten fra FFI da utdanningsreformen er et helt annet type tiltak. Reformen er toppstyrt og setter hele Forsvarets utdanningsressurser inn i ett felles system. En lokal tilnærming til effektivisering kunne gitt uheldige konsekvenser for Forsvarets utdanningssystem. Resultatet ville vært en ytterligere reduksjon av allerede små fagmiljøer og svekket grunnlag for relevant profesjonsutdanning.

Det er viktig for meg å understreke at samtidig som vi skal styrke fellestankegangen og samle like fagmiljøer, har regjeringen stor respekt for nødvendigheten av grunnleggende grenvis og fagspesifikk kompetanse som et grunnlag for samhandling. Den skolestrukturen regjeringen legger opp til i utdanningsreformen er et utrykk for nettopp denne balansegangen.