Begrunnelse

Målet med den nye langtidsplanen for forsvaret 2017-2020 er å sikre Norges suverenitet, territoriell integritet og politisk handlefrihet. Stortinget sluttet seg til behovet for å reformere forsvarsektorens utdanningssystem. Målene for utdanningsreformen er å bedre forutsetningene for kvalitet i utdanningen samt styrke forskningsbasert utdanning og samtidig frigjøre ressurser ved å prioritere militær kjernekompetanse. Stortinget la vekt på samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene som en forutsetning for kvalitet, relevans og en utdanning som dekker de taktiske behov. Videre ble det lagt til grunn at utdanningen må understøtte egenarten i den militære profesjon, og at studiene som tilbys må være relevante, behovsprøvde, fleksible og kostnadseffektive.
Stortinget understreket at en organisatorisk sammenslåing ikke måtte medføre et nytt lag av komplekse styringslinjer og unødig byråkratisering. Det ble videre vist til at ressurfrigjøringspotensialet er beregnet til 530 mill. kroner, tilsvarende en femtedel av kostnadene til Forsvarets utdanningssystem. Stortinget forutsetter at utdanningsreformens vektlegging av innsparing, effektivisering ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten.
Regjeringen har i sin innstilling lagt til grunn at utdanningsområdet er det området der en rakest skal hente inn økonomiske endringer gjennom organisatoriske tiltak.
I desember 2016 leverte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en rapport om "Hvilke tiltak bør vi prøve flere ganger? Erfaringer fra interneeffektiviseringer 2009-2015". Konklusjonen er at bare omlag 500 til 700 mill. av den innrapporterte effekten på 1,2 mrd.kr, kan regnes som varig innsparing. Det er økonomisk effekt som blir brukt som det mest relevante vurderingskriterium for å måle resultat av innsparing. En kan ikke kun legge økonomiske kriterier til grunn når målet er at endringene ikke skal gå på bekostning av kvalitet på profesjonsutdanningen av fremtidens krigere.
MC Kinsey & Company som på vegne av FD ga en vurdering av potensialet for å ta ut gevinster gjennom effektivisering i forsvarssektoren, foreslo kun tiltak som tok utgangspunkt i et toppstyrt effektiviseringsarbeid. Mens Krigsskolene er utviklet i nært samspill mellom fag, profesjon, praktisk lederskap og tett samarbeid med det operative. Hver våpengren har sin egenart og krav til spesielle ferdigheter. Det minst utfordrende er å lære samhandling på tvers når man har den grunnleggende kompetanse som sjø-, hær- eller luft kriger. I arbeidet med å reformere utdanningssystemet er det derfor viktig å vite hva som fungerer og hva som er fornuftig å samordne og at de som har direkte ansvar og erfaring for utdanningen i dag blir viktige premissleverandører.