Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:635 (2016-2017)
Innlevert: 07.02.2017
Sendt: 07.02.2017
Besvart: 14.02.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å fjerne strafferabatten som følge av lang saksbehandlingstid hos politiet i alvorlige straffesaker?

Begrunnelse

Mediene melder stadig om domfelte som får strafferabatt fordi politiet etter domstolens skjønn ikke har etterforsket saken raskt nok. 23. januar kunne NTB melde om at en far hadde fått et halvt års strafferabatt for grove overgrep mot sin 11 år gamle datter som følge av at politiet hadde brukt noe tid på saken. Mange av domfellelsene der domfelte får strafferabatt, omhandler alvorlige forhold, som voldtekt og overgrep. En lang saksbehandlingstid er i seg selv belastende for offeret. Når overgriperen i tillegg får en strafferabatt som følge av saksbehandlingstiden er dette ekstra krevende. Spørsmålsstiller er kjent med at påtalemyndigheten er styrket betraktelig under regjeringen Solberg, og målet må på sikt være å unngå lang saksbehandlingstid hos politiet i alle straffesaker. Når saksbehandlingstid likevel til tider er en problemstilling i alvorlige straffesaker, mener spørsmålsstiller at dette ikke skal gå ut over offerets krav på oppreisning gjennom strafferabatt til gjerningsmannen.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg har forståelse for at strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid i alvorlige straffesaker kan oppleves som krevende og belastende for fornærmede. Dette gjelder særlig i saker hvor fornærmede har blitt utsatt for vold eller overgrep.
Problemstillingen må sees i sammenheng med Grunnloven § 95, som fastslår at enhver har rett til å få sin sak avgjort innen rimelig tid. Den samme retten følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6, som etter menneskerettsloven § 2 gjelder som norsk lov.
Det skal ikke komme lovbryteren til gode i straffutmålingen dersom han kan lastes for tidsbruken, for eksempel ved selv å ha forårsaket forsinkelsen. På den andre siden kan det etter omstendighetene være grunn til å gi en viss reduksjon av straffen dersom det har vært en urimelig lang saksbehandlingstid som lovbryteren ikke kan lastes for. Begrunnelsen er den belastning det er for tiltalte å måtte vente på en dom i saken.
Det følger av norsk straffutmålingstradisjon – slik den særlig har kommet til uttrykk gjennom langvarig praksis i Høyesterett – at urimelig lang saksbehandlingstid skal gi seg utslag i straffen. Denne praksisen har nå lovmessig forankring i straffeloven § 78 bokstav e, som fastsetter at det skal regnes som formildende når saksbehandlingen har tatt lengre tid enn rimelig ut fra lovbruddets art, uten at lovbryteren kan lastes for dette.
Vurderingen av hva som er rimelig tid må ta utgangspunkt i konkrete forhold i den enkelte sak, og det kan ikke oppstilles noen absolutt frist. Det vil særlig måtte legges vekt på sakens kompleksitet og alvor. Jeg viser for øvrig til daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsens svar på skriftlig spørsmål nr. 352 fra stortingsrepresentant Ruth Grung, hvor det fremgår at Politidirektoratet 4. november 2016 i en skriftlig redegjørelse til Stortingets utredningsseksjon opplyste at det ikke er mulig å se hvor stor andel rettskraftige dommer som har gitt strafferabatt som følge av lang saksbehandlingstid uten en manuell gjennomgang av den enkelte sak.
Mot denne bakgrunn mener jeg at det viktigste tiltaket for å forhindre strafferabatt i alvorlige straffesaker er å redusere saksbehandlingstiden i politi, påtalemyndighet og domstoler. Regjeringen arbeider målrettet med dette. Som opplyst i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 478 fra stortingsrepresentant Karin Andersen, har regjeringen i perioden 2013–2016 økt politiets budsjetter med totalt 2,7 milliarder kroner, og påtalemyndigheten er blitt styrket med 50 nye politijuriststillinger og 23 nye stillinger i Den høyere påtalemyndighet. I budsjettet for 2017 er det bevilget 50 millioner kroner til flere påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn, og Den høyere påtalemyndighet er styrket med 5 millioner kroner.
Gjennom implementeringen av nærpolitireformen legger vi grunnlaget for sterkere fagmiljøer i politidistriktene og økt politikraft til de prioriterte områdene. Etableringen av sentralt straffesaksinntak og handlingsplan for et løft av etterforskningsfeltet er tiltak som vil heve kompetansen og kvaliteten i den viktige initialfasen, og legge grunnlag for en målrettet og effektiv etterforskning av straffesakene. Regjeringen har også oppnevnt et offentlig utvalg som utarbeider en analyse av påtalemyndigheten. Utvalget skal vurdere om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse til å oppnå de mål som er angitt. Utvalget skal ferdigstille sitt arbeid innen utløpet av februar, og rapporten vil bli fulgt opp av departementet.
Domstolene moderniseres og effektiviseres gjennom satsingen på digitalisering og utviklingen av nye saksbehandlingsløsninger. Satsingen ventes å føre til raskere avgjørelser. Overføringen til politiet av tilrettelagte avhør av barn har også frigjort kapasitet i domstolene.
Vold og overgrep er alvorlig kriminalitet som regjeringen er opptatt av å forebygge og bekjempe. Det er også et overordnet politisk mål for regjeringen å styrke stillingen til ofrene for straffbare handlinger. Jeg vurderer løpende om lovendringer er nødvendig for å gi volds- og overgrepsutsatte et tilstrekkelig strafferettslig vern. Jeg nevner i den forbindelse at departementet for tiden har på høring et forslag om strengere straffer ved gjentatte lovbrudd.