Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:662 (2016-2017)
Innlevert: 10.02.2017
Sendt: 13.02.2017
Besvart: 20.02.2017 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Skrantesjuke ble påvist i Norge og dermed første gang i Europa i mars 2016. Det er en dødelig og smittsom sykdom som rammer hjortevilt. I verste fall vil den spre seg til reinsdyr og andre hjortevilt både i Norge og våre naboland. Sykdommen er derfor en kritisk trussel mot norsk natur og særlig mot villrein. Det kan være behov for raske og omfattende tiltak.
Kan statsråden garantere at han raskest mulig vil iverksette tiltakene som trengs for å stanse spredningen av skrantesjuke i Norge?

Begrunnelse

I mars i fjor fikk vi for første gang i Europa påvist skrantesjuke i Norge, på villrein i Nordfjella. I høst ble to nye tilfeller påvist i samme villreinområde. Dette er en dødelig og meget smittsom prionsjukdom som har vært et mareritt for nordamerikanske hjorteviltbestander siden den ble påvist for 50 år siden.
Sykdommen spres også på tvers av hjorteviltartene. Våre fremste eksperter omtalte nylig i media skrantesjuken som den antatt største trusselen norsk natur noen gang har stått overfor. Det foreligger masse kunnskap om sjukdommen, og rådene Norge har fått fra nordamerikanske eksperter er - aksjoner raskt, brutalt og trolig upopulært - om dere skal lykkes i å drive dette tilbake. Tanken på at denne sjukdommen skal få tid og anledning til å etablere seg og spre seg til landets øvrige ville og tamme hjortevilt er skremmende dramatisk.
Nær på et år har gått siden sjukdommen ble påvist, og verken her eller i det offentlige rom har politiske myndigheter så langt drøftet verken alvorsgraden, mulige skremmende scenarier eller nødvendige tiltak.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Skrantesjuke, internasjonalt kjent som Chronic wasting disease (CWD), er påvist hos tre villrein i Nordfjella villreinområde, samt på to elg i Selbu. Sjukdommen er ein alvorleg dyresjukdom som rammar hjortevilt. Det er ikkje kjent at sjukdommen smittar til menneske. Likevel ser ein det som viktig å sette i verk effektive tiltak mot sjukdommen for å avgrense og om mogeleg hindre ytterlegare spreiing, både til viltlevande hjortedyr, til tamt hjortevilt og til hjortedyr i våre naboland.
I 2016 vart det fastsett ei midlertidig forskrift med fleire tiltak som skulle bidra til å avgrense eventuell smittespreiing. Samtidig vart det sett i verk eit omfattande kartleggingsarbeid for å få oversikt over omfang og førekomst av sjukdommen i norske hjorteviltbestandar. Så langt har det blitt samla inn og analysert omlag 10.000 prøver. Likevel er det nødvendig å følge opp dette arbeidet òg i 2017 mellom anna for å få betre kunnskap om utbreiing av sjukdommen. Det er planlagt eit omfattande kartleggingsprogram i inneverande år. Dette er heilt sentralt for å kunne gje eit godt grunnlag for vidare handsaming av sjukdommen.
For å hindre smittespreiing er det viktig med effektive og målretta tiltak. Den midlertidige forskrifta frå 2016 er forlenga i påvente av ei meir permanent forskrift. Ei revidert forskrift med forslag til fleire tiltak som skal medverke til å hindre vidare spreiing, vil bli sendt på høyring i løpet av kort tid. I tillegg er det sett i verk særskilte tiltak for å avgrense/hindre kontakt mellom villreinstammen i Nordfjella og tamrein og villrein i nærliggande område. Dette skjer i eit tett samarbeid mellom veterinær- og miljøstyresmaktene, samt i dialog med reindriftsnæringa og andre interessegrupper.
Det er for tidleg å konkludere med omsyn til kva for ytterlegare tiltak som bør settast i verk, men eg vil understreke at vi tar situasjonen alvorlig, og at vi vil følge situasjonen tett og fortløpande vurdere hensiktsmessige tiltak blant anna ut frå dei resultata den vidare overvakinga gir.