Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:765 (2016-2017)
Innlevert: 01.03.2017
Sendt: 02.03.2017
Besvart: 09.03.2017 av utenriksminister Børge Brende

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Innebærer utenriksministerens manglende tilbakemelding på de forslagene i Stoltenberg-rapporten som ikke eksplisitt er nevnt i svaret på mitt spørsmål av 21. februar 2017 at forslagene ikke følges opp?

Begrunnelse

Jeg viser til svaret fra utenriksministeren på mitt spørsmål av 21. februar 2017 om oppfølging av den såkalte Stoltenberg-rapporten om nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk, og konstaterer at flere av forslagene bare er berørt i generelle former eller overhode ikke nevnt.

Det gjelder forslagene om havovervåkning, en maritim innsatsenhet, et satellittsystem for overvåking og kommunikasjon, en katastrofeenhet, en etterforskningsenhet for krigsforbrytelser og en nordisk amfibisk enhet.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Stoltenberg-rapporten om nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 2009 har bidratt til en fordypning av det nordiske samarbeidet. Den er et viktig referansepunkt, og oppfølgingen av rapporten har gitt det nordiske samarbeidet nye dimensjoner.

I mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 717 (2016-2017) redegjør jeg for hvordan flere av forslagene i Stoltenberg-rapporten er fulgt opp, herunder forslagene om militært samarbeid, fredsbygging, luftovervåking over Island, kompetansenettverk mot digitale angrep, arktiske spørsmål og samarbeid om utenrikstjenesten. I tillegg kan jeg nevne den nordiske solidaritetserklæringen som ble vedtatt av de nordiske utenriksministrene 5. april 2011.

På noen områder har vi sett at styrket nordisk samarbeid er mest formålstjenlig fra sak til sak, eller innenfor eksisterende strukturer. Dette gjelder blant annet for forslagene om etablering av et nordisk havovervåkningssystem, en maritim innsatsenhet og etablering av et satellittsystem for overvåking og kommunikasjon.

En egen etterforskningsenhet for krigsforbrytelser er ikke etablert, siden det er enighet om å holde samarbeidet uformelt og innenfor etablerte samarbeidsfora i justissektoren. Det er heller ikke opprettet en egen nordisk amfibisk enhet, men det er etablert et svensk-finsk samarbeid på dette området. Norge baserer seg her på et velfungerende samarbeid i NATO. Etablering av felles nordisk katastrofeenhet vurderes ikke som aktuelt, men det er et tett nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet og beredskap.

En stadig mer uforutsigbar og krevende utenrikspolitisk situasjon har siden 2013 brakt de nordiske landene enda tettere sammen. Fortsatt utvikling og fordypning av det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet har derfor en sentral plass på dagsordenen under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017.