Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:767 (2016-2017)
Innlevert: 01.03.2017
Sendt: 02.03.2017
Besvart: 09.03.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Departementet sier i Nationen onsdag 1. mars at det ikke er hensiktsmessig eller relevant å bruke naturmangfoldlovens paragraf 18 c til å åpne for lisensjakt på ulv slik at Stortingets vedtak om bestandsmål kan imøtekommes.
Hvorfor er ikke dette hensiktsmessig eller relevant?

Begrunnelse

I den vurdering som lovavdelingen ga om lisensjakt på ulv i desember 2016 valgte man å ikke vurdere om naturmangfoldlovens paragraf 18c ga åpning for utvidet lisensjakt. I forbindelse med at regjeringen nå skal forelå tiltak for å oppfylle Stortingets vedtak i denne saken har departementet i følge Nationen 1. mars igjen svart at denne paragrafen ikke vil bli tatt med i vurderingen.

Et konkret svar på hvorfor det ikke skjer har det vært vanskelig å få. Svarene så langt har vært at det ikke er relevant eller hensiktsmessig.

Det er oppsiktsvekkende dersom departementet etter å ha fått tydelig beskjed fra flertallet i Stortinget om å endre politikk, mener at det å vektlegge almene hensyn ikke skal ha relevans. Det kan vanskelig bety noe annet enn at regjeringen ikke ønsker å bruke det handlingsrommet som faktisk fins i loven og i internasjonal rettspraksis. Stortinget har understreket at det skal tas bredere hensyn enn departementet opprinnelig fikk vurdert, da må man også begrunne konkret hvorfor enkelte deler av paragraf 18 ikke skal kunne tas i bruk.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Naturmangfoldloven § 18 første ledd c gir Kongen myndighet til gjennom forskrift å tillate uttak av vilt "for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning". I kommentarene til denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturmangfold, er uttak av elg og moskus som har forvillet seg inn i bebyggelse, individer av store rovdyr som tar opphold i tettbygd strøk, eller bjørn som opptrer nærgående overfor mennesker, nevnt som eksempler.

I Prop. 63 L (2016–2017) - Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.) som nylig er lagt frem for Stortinget, er det i kap. 10, Omtale av gjeldende rett, gitt en vurdering av naturmangfoldloven § 18 første ledd c som konkluderer med at det skal mye til for å tillate felling etter denne bestemmelsen.

I de situasjoner der man tillater uttak, f.eks. av individer som utviser unormal adferd, vil vanligvis skadefelling være et betydelig mer hensiktsmessig virkemiddel enn lisensfelling. Uttaket vil da utføres av profesjonelle jegere og skje raskere og med større sikkerhet for at man tar ut de riktige dyrene.

Regjeringen har foreslått en ny bestemmelse i naturmangfoldloven § 18 slik det fremgår av proposisjonen. Bestemmelsen vil, innenfor visse rammer, kunne åpne for lisensfelling av et lite antall ulv, basert på hensyn til blant annet rekreasjon, kultur og økonomi. Lovbestemmelsen kommer i tillegg til de hjemlene for uttak som allerede finnes i loven. Den nye bestemmelsen vil gi et bedre samsvar mellom Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.