Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:781 (2016-2017)
Innlevert: 03.03.2017
Sendt: 06.03.2017
Besvart: 17.03.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Har kunnskapsministeren oversikt over hvor mange elever som ikke fikk halvårsvurdering med karakter og hvor mange elever som pr. dags dato allerede har oversteget fraværsgrensen på 10 pst. av årstimetallet i ett eller flere fag, og dersom denne nasjonale oversikten ikke foreligger, vil kunnskapsministeren utarbeide en slik oversikt for bedre å kunne vurdere behovet for ev. justeringer av fraværsgrensen underveis i evalueringsperioden?

Begrunnelse

Forskrift om nasjonal grense for udokumentert fravær ble innført fra og med skoleåret 2016/2017. Den tillater udokumentert fravær på 10 pst pr. fag, og på bakgrunn av representantskapsforslag fra SV blei regjeringens opprinnelige forslag justert, slik at skolene fikk mulighet for bruk av skjønn på opptil 15 pst før elevene nektes vurdering i faget. Stortinget vedtok også at ordningen skulle evalueres etter 3 år. Det er bred politisk enighet om å redusere det udokumenterte fraværet i skolen.
Høyt fravær øker sannsynligheten for ikke å fullføre og bestå videregående opplæring, og det er derfor viktig at skolen har verktøy som sikrer at elevene har et lavt udokumentert fravær. Skolene melder i fra om at fraværet har gått betydelig ned i denne første fasen etter at fraværsgrensen er innført, men samtidig uttrykkes det bekymring for at grensen kan være for rigid og er særlig utfordrende i fag med lavt årstimetall. Dette bekreftes gjennom medieoppslag som viser at tusenvis av elever allerede står i fare for å ikke få standpunktkarakterer i ett eller flere fag. I Rogaland er det eksempelvis sendt ut 4000 varsler, i Buskerud har de sendt ut 4500 varsler. I Hedmark meldes det at det allerede er 217 elever som har oversteget grensen og ikke får karakter ved årets slutt. Fylkesråden i fylket frykter at tallet kan bli over 400 ved slutten av skoleåret. Kunnskapsministeren har ved flere anledninger sagt at han følger situasjonen nøye. Hva dette innebærer er der i mot høyst uklart, i og med at han først og fremst synes opptatt av det generelle fraværsnivået i videregående opplæring. Hva som skjuler seg bak disse tallene, og hvilke konkrete konsekvenser fraværsgrensen på 10 pst medfører for den enkelte elev, vies liten oppmerksomhet. Hva som skjer med disse ungdommene etter at skoleåret er omme er høyt uvisst. De må enten gjøre et omvalg, ta skoleåret om igjen, eller i verste fall droppe ut. Skolemyndighetene kan ikke vente på at følgeevalueringen foreligger først om tre år. Her må det være rom får å gjøre nødvendige justeringer underveis, dersom det viser seg at ordningen rammer elever uforholdsmessig hardt. Skoler og fylkeskommunene sitter nå med egne oversikter over hvordan situasjonen ser ut. Denne informasjonen bør sammenstilles i en nasjonal oversikt, noe som vil gi et nødvendig kunnskapsgrunnlag for hvordan fraværsordningen kan justeres og forbedres.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Skolen skal gi elevene halvårsvurdering med karakter halvveis i skoleåret som en del av underveisvurderingen. I tillegg skal skolen registrere elevenes dag- og timefravær. Det er skoleeier som skal se til at vurderingen blir gjennomført etter intensjonen og ha et godt forsvarlig system for føring av karakterer og fravær. Skoleeier skal også sørge for å innhente statistiske og andre opplysninger det er behov for, for å følge opp og vurdere status på den enkelte skole i fylkeskommunen. Fylkeskommunene er ikke fra nasjonalt hold pålagt å innrapportere fraværstall eller karakterstatistikk underveis i skoleåret.
Elevene lærer mer når de kommer til undervisningen. Hensikten med fraværsgrensen var å forhindre udokumentert fravær og å gi skolene et verktøy i fraværsarbeidet. Fraværsgrensen har konsekvenser for den enkelte elev som mister karakter som følge av høyt udokumentert fravær. Det er avgjørende at skolene følger opp og hjelper elever som nærmer seg eller overskrider fraværsgrensen. Mye fravær kan være et tegn på at noe er galt, og fraværsgrensen vil kunne bidra til at elever som av ulike grunner strever med å møte til undervisningen, får hjelp så tidlig som mulig.
Jeg er opptatt av å finne ut av hvordan fraværsgrensen virker. Fraværsgrensen skal derfor evalueres. Elevorganisasjonen, lærer- og skolelederorganisasjonene og KS har alle bidratt med konkrete innspill til selve innretningen på utlysningen av evalueringsoppdraget. Evalueringen skal gi kunnskap om hvilke konsekvenser fraværsgrensen har for elever som overskrider grensen i ett eller flere fag, og hvordan skolene følger opp elever som nærmer seg eller overskrider grensen. Den skal også gi kunnskap om eventuell ulik praktisering av fraværsgrensen mellom skoler og hvordan fraværsgrensen har påvirket arbeidssituasjonen for lærerne og skolene. Det er lagt opp til at det skal leveres to delrapporter henholdsvis høsten 2017 og 2018, og at sluttrapporten leveres i desember 2019.
Elever som har overskredet fraværsgrensen og derfor har mistet retten til vurdering med karakterer halvveis i skoleåret, kan likevel få karakter i faget ved skoleårets slutt. Det gjelder også hvis de på nåværende tidspunkt har passert 10 prosent fravær av årstimetallet i ett eller flere fag. Elever kan legge frem dokumentasjon av fraværet i ettertid, men før sluttkarakteren skal settes. Fraværsprosent i faget skal da korrigeres. Rektor kan dessuten bestemme at en elev som har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær likevel kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter dersom årsaken til fraværet gjør det klart urimelig at fraværsgrensen på 10 prosent skal gjelde.
Det er per i dag derfor vanskelig å vite hvor mange elever som ikke fikk vurdering med karakter etter første halvår, likevel får karakter i faget ved skoleårets slutt. Verdien av dokumentasjonen etter første halvår er begrenset og kan ikke si noe sikkert om konsekvensene av fraværsgrensen. Det vil derfor være lite fornuftig ressursbruk å pålegge skoler og fylkeskommuner en kontinuerlig nasjonal innrapportering av fraværstall og karakterer, og det merarbeidet dette vil gi dem.
Jeg er opptatt av å følge med på hvordan fraværsgrensen virker og har derfor et tett samarbeid med fylkeskommunene om nasjonale og fylkeskommunale tall, som vil gi en god oversikt over fraværet og antallet elever som ikke har fått vurdering med karakter. Jeg er i tillegg i tett dialog med fylkeskommunene om status for elevfraværet.
Når det gjelder spørsmålet om justeringer av fraværsgrensen i løpet av evalueringsperioden, er jeg av den oppfatning at det er viktig å gi elevene og skolen forutsigbarhet, og det er derfor uheldig å gjøre endringer i regelverket for fraværsgrensen underveis i et skoleår. Eventuelle justeringer av fraværsgrensen bør eventuelt gjøres mellom to skoleår. Eventuelle endringer må vurderes i dialog med fylkeskommunene og elev- og lærerorganisasjonene.