Audun Lysbakken (SV): Har kunnskapsministeren oversikt over hvor mange elever som ikke fikk halvårsvurdering med karakter og hvor mange elever som pr. dags dato allerede har oversteget fraværsgrensen på 10 pst. av årstimetallet i ett eller flere fag, og dersom denne nasjonale oversikten ikke foreligger, vil kunnskapsministeren utarbeide en slik oversikt for bedre å kunne vurdere behovet for ev. justeringer av fraværsgrensen underveis i evalueringsperioden?
Begrunnelse
Forskrift om nasjonal grense for udokumentert fravær ble innført fra og med skoleåret 2016/2017. Den tillater udokumentert fravær på 10 pst pr. fag, og på bakgrunn av representantskapsforslag fra SV blei regjeringens opprinnelige forslag justert, slik at skolene fikk mulighet for bruk av skjønn på opptil 15 pst før elevene nektes vurdering i faget. Stortinget vedtok også at ordningen skulle evalueres etter 3 år. Det er bred politisk enighet om å redusere det udokumenterte fraværet i skolen.
Høyt fravær øker sannsynligheten for ikke å fullføre og bestå videregående opplæring, og det er derfor viktig at skolen har verktøy som sikrer at elevene har et lavt udokumentert fravær. Skolene melder i fra om at fraværet har gått betydelig ned i denne første fasen etter at fraværsgrensen er innført, men samtidig uttrykkes det bekymring for at grensen kan være for rigid og er særlig utfordrende i fag med lavt årstimetall. Dette bekreftes gjennom medieoppslag som viser at tusenvis av elever allerede står i fare for å ikke få standpunktkarakterer i ett eller flere fag. I Rogaland er det eksempelvis sendt ut 4000 varsler, i Buskerud har de sendt ut 4500 varsler. I Hedmark meldes det at det allerede er 217 elever som har oversteget grensen og ikke får karakter ved årets slutt. Fylkesråden i fylket frykter at tallet kan bli over 400 ved slutten av skoleåret. Kunnskapsministeren har ved flere anledninger sagt at han følger situasjonen nøye. Hva dette innebærer er der i mot høyst uklart, i og med at han først og fremst synes opptatt av det generelle fraværsnivået i videregående opplæring. Hva som skjuler seg bak disse tallene, og hvilke konkrete konsekvenser fraværsgrensen på 10 pst medfører for den enkelte elev, vies liten oppmerksomhet. Hva som skjer med disse ungdommene etter at skoleåret er omme er høyt uvisst. De må enten gjøre et omvalg, ta skoleåret om igjen, eller i verste fall droppe ut. Skolemyndighetene kan ikke vente på at følgeevalueringen foreligger først om tre år. Her må det være rom får å gjøre nødvendige justeringer underveis, dersom det viser seg at ordningen rammer elever uforholdsmessig hardt. Skoler og fylkeskommunene sitter nå med egne oversikter over hvordan situasjonen ser ut. Denne informasjonen bør sammenstilles i en nasjonal oversikt, noe som vil gi et nødvendig kunnskapsgrunnlag for hvordan fraværsordningen kan justeres og forbedres.