Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:795 (2016-2017)
Innlevert: 08.03.2017
Sendt: 08.03.2017
Besvart: 16.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Ernæring er et viktig satsingsområde. Det hersker stor frustrasjon blant kandidater med bachelor og ikke-klinisk masterutdanning i ernæring om hva de kan jobbe med. Kostbehandling på sykehus har vært regulert siden 1999 da kliniske ernæringsfysiologer fikk autorisasjon, mens kostbehandling utenfor sykehus ikke er regulert. I flere år er det etterlyst en avklaring fra myndighetene om rolleavklaring.
Når vil ministeren sørge for å klargjøre hvilke arbeidsoppgaver ikke-kliniske ernæringskandidater kan utføre?

Begrunnelse

Det finnes i dag ingen retningslinjer utover det studietilbyderne selv legger til grunn i måloppnåelse og innhold i studiene. Det er flere utdanningstilbud og mange har utdannet seg enten til bachelor eller master i ikke-klinisk ernæring. De fikk jobber utenom sykehus inntil KEFF (Kliniske Ernæringsfysiologer tilknytter Forskerforbundet) startet utsending av brev til ikke-klinikere og virksomheter. I brevet ble mange av de oppgavene som ikke-klinikere var blitt forespeilet å utøve av høyskoler/universitet, betraktet som "illegalt arbeid" av KEFF. De to andre foreningene som organiserer ikke-klinikere: Norsk Forening for Ernæringsfysiologi (NFE) og Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF) har i to år bedt myndighetene: HOD, KD, NOKUT og Hdir om å avklare hvilke arbeidsoppgaver ikke-klinikere kan utføre og få en hensiktsmessig rolleavklaring.

Mange har utdannet seg, er under utdanning og opplever nå at de blir utestengt fra arbeidsmarkedet og opplever at de er en uutnyttet ressurs i dagens helsetjeneste.

Her må nok en gang helseministeren og kunnskapsministeren samhandle slik at kompetanse blir brukt og at vi ikke lurer folk til å ta en utdanning som de i dag ikke får brukt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ernæring og kompetanse om dette er et prioritert område for regjeringen. I den nye handlingsplanen for kosthold settes det konkrete og ambisiøse mål for et sunnere og mer bærekraftig kosthold. Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til et sunt kosthold og måltidsglede for å fremme helse og forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. Ernæring og mat vil og være et av satsningsområdene i regjeringens arbeid med en ny reform for eldre. For å få til endringer i kostholdet, er det nødvendig med innsats på tvers av sektorene og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Handlingsplanen vil også styrke ernæringsarbeidet både i kommunene og i sykehusene.

En bachelor i ernæring gir ikke grunnlag for å søke autorisasjon som helsepersonell. Det er heller ikke fastsatt felles studieplaner med felles læringsutbytter for utdanningene som fører fram til graden bachelor i ernæring. Uten dette blir det utfordrende og på generelt grunnlag skulle peke ut områder som utdanningen automatisk kvalifiserer til.

Noen bachelorutdanninger retter seg i hovedsak inn mot helse- og omsorgstjenesten, mens andre har et faginnhold som gjør at utdanningen i hovedsak gir kunnskap om generell kostholdsveiledning, idrett og trening eller matproduksjon. Som for de fleste utdanninger er det opp til arbeidsgivere å vurdere kandidaters utdanning og relevant arbeidserfaring i forhold til kompetansebehovene de har, sammen med at kandidater kan synliggjøre egen kompetanse for arbeidsgivere.

Kompetanse om ernæring er viktig for å nå de fastsatte målsetningene. Regjeringen har lagt fram en egen plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Formålet med denne planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste og at den kommunale helse- og omsorgstjeneste har tilstrekkelig kompetanse. Kompetanseheving og annen organisering av tjenesten kan bidra til bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse, bedre koordinering og økt tverrfaglighet i tjenesten. Dette gjelder også med hensyn til kompetanse om mat, måltider og ernæring.