Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:827 (2016-2017)
Innlevert: 14.03.2017
Sendt: 14.03.2017
Besvart: 27.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Folkehelseinstituttets mandat har blitt utvidet de siste årene, uten at det har vært fullfinansiert. Pålagte omstillinger sammen med andre store kutt samler seg til 140-150 mill.(ca. 17 % av budsjettet) de siste 2 årene.
Når regjeringen krever omfattende og ytterligere nedbemanning spesifikt nevnt i Tildelingsbrevet, kan helseministeren garantere at FI fortsatt kan løse oppgavene de er satt til å gjøre uten negative samfunnsmessige konsekvenser i form av dårligere kvalitet på råd og tjenester?

Begrunnelse

Helseminister omtaler kuttene som «omstilling». Folkehelseinstituttet har allerede omstilt seg i en årrekke, blant annet med innlemmelse av Kunnskapssentret (som har også gitt FHI kunnskapsoppsummering som et helt nytt mandat), VKM, SIRUS, og Giftinformasjonen, overføring av Rettsmedisinsk til OUS, samt konsernmodellen. Alle disse krevde store omstillinger de siste årene.

FHIs overordnede mål er forebyggende helsearbeid, men forebyggende helsearbeid er ikke like lett målbart som å telle antall syke som blir behandlet og friske. FHIs oppgaver gjenstående oppgaver knyttes til samfunnsoppdrag og lovpålagte oppgaver.

Regjeringen økte det sentrale effektivisering- og avbyråkratiseringskuttet for Folkehelseinstituttet (FHI) fra 0,5 til 0,8 i desember 2016. Men FHI er en beredskaps- og kunnskapsorganisasjon, og består ikke av byråkrater. Instituttet har allerede effektivisert i en årrekke, som blant annet med innføring av konsernmodell i 2016.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av felleskapets ressurser. Gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen forutsettes det at statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. I begrunnelsen for spørsmålet trekker representanten frem en rekke endringer i den sentrale helseforvaltningen som berører FHI direkte. Dette er beslutninger regjeringen har tatt nettopp for å få en bedre og mer effektiv forvaltning. Regjeringen har derfor ikke bare foretatt generelle kutt, men også besluttet sammenslåinger og omorganiseringer for å gjøre omstillingen mulig.

Den sentrale helseforvaltningen som FHI er en del av har vokst gradvis over mange år. Det er en utvikling som ikke kan fortsette. På sør og Vestlandet har nærmere 50 000 mennesker mistet jobben som følge av fallet i oljeprisen. Norge er i omstilling, og den omstillingen kan ikke bare omfatte privat sektor.

Som representanten påpeker har instituttet arbeidet for å drive virksomheten så effektivt som mulig innenfor rammen av ressurser som er stilt til disposisjon og øvrige betingelser som gjelder. Nødvendige og forsvarlige kortsiktige tiltak er iverksatt, som blant annet ansettelsesstopp, kutt i reisebudsjett, anskaffelser og frivillig avgang. For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av planlagt prosess. Folkehelseinstituttet har derfor i tildelingsbrevet 2017 fått i oppdrag å redegjøre for hvordan sikre effektiv og forsvarlig gjennomføring av sine samfunnsoppdrag. Kravet til effektivisering og omstilling vil nødvendigvis medføre at omfanget av en del av instituttets tjenester vil bli redusert.

Jeg er kjent med at instituttet gjennomgår og effektiviserer hele virksomheten. Det arbeides for opprettholde høy kvalitet, men instituttet må redusere omfanget av en del tjenester og avvikle lavere prioriterte tjenester, dette gjelder spesielt i 2017 og 2018, men kan også få virkninger over lengre tid. Jeg har gitt FHI og Helsedirektoratet beskjed om at hvis det er oppgaver i årets oppgavebrev som de ikke er i stand til å gjennomføre nå som følge av omstillingen så må de melde dette tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet.

Folkehelsearbeidet foregår først og fremst der folk bor, i kommunene. Derfor har vi igangsatt et stort program for folkehelse, med vekt på barn og unges psykiske helse. Dette etter innspill fra KS. Regjeringen har også styrket kommunenes økonomi slik at de skal være bedre i stand til å styrke de sektorene der helse skapes og bevares. For eksempel i skolen, barnehagene, helsestasjon, kultur og fritidsaktiviteter.