Skriftlig spørsmål fra Truls Wickholm (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:868 (2016-2017)
Innlevert: 20.03.2017
Sendt: 20.03.2017
Besvart: 27.03.2017 av finansminister Siv Jensen

Truls Wickholm (A)

Spørsmål

Truls Wickholm (A): I en interpellasjon med statsråd Jensen den 21.02.2017. tok jeg opp regjeringens oppfølging av skatteforliket punkt 8. Jensen besvarte det med å henvise til skattemeldingen som kom før skatteforliket. Statssekretær Nesje gjær det samme i et svar han har til frosker Linn Anker Sørensen i DN 14. mars.
Spørsmålet blir da, hva gjør regjeringen nå og hva har den gjort etter inngåelse av skatteforliket for å oppfylle punkt 8 i skatteforliket?

Begrunnelse

Skatteforliket ble vedtatt av stortinget i juni 2014.
Det er basert på regjeringens melding bedre skatt, og det såkalte Scheelutvalget som la frem sin innstilling desember 2014.
I punkt 8 heter det at:
Det gis en status for hvordan det norske lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale selskaper.
Det er rimelig å anta at når stortinget valgte å vedta dette var det fordi man ikke var fornøyd med omtalen av dette i skattemeldingen bedre skatt, eller den foregående NOUen. Allikevel gjentar politisk ledelse i finansdepartementet at Stortingsmeldingen bedre skatt skal være svar på stortingets vedtak i skatteforliket. Jensen fikk dette påpekt i interpellasjonen til undertegnede i debatten i Stortinget 21.02.2017. Det er derfor med stor undring at vi kan lese statssekretær Nesje bruke de samme argumentene i DN.
Spørsmålet stilles fordi arbeiderpartiet som forlikspartner forventer en helt annen og bedre oppfølging av de punktene som man kom frem til sammen med blant annet regjeringspartiene, og som har et bredt flertall bak seg i stortinget.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Det har hele tiden vært meningen å gi Stortinget en skriftlig redegjørelse knyttet til punkt 8 i skatteforliket fra mai 2016. Regjeringen tar sikte på å gjøre dette i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet i høst. Grunnen til at jeg ga en muntlig status for dette arbeidet i Stortinget 21. februar, var at jeg ble stilt det samme spørsmålet fra representanten Wickholm gjennom en interpellasjon. Så svaret på spørsmålet om hvordan regjeringen skal oppfylle punkt 8 i skatteforliket, er at dette vil bli omtalt i statsbudsjettet til høsten.
Når det er sagt, forstår jeg ikke helt kritikken av at man her blant annet har vist til Skattemeldingen, jf. Meld. St. 4 (2015-2016). Der omtales problemene med overskuddsflytting og det er vist til at dette typisk skjer gjennom gjeldsforskyvning og skattemotivert prising av interne transaksjoner. Motivasjonen for skattyter er at man – gjennom slike teknikker – kan flytte inntekt til land med lavere skattesatser. For å motvirke overskuddsflytting gjennom rentefradrag ble det innført en rentebegrensningsregel i 2014. Under debatten i Stortinget nevnte jeg at departementet arbeider med å utvide regelen til også å omfatte eksterne renter, slik at man treffer en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting.
Som nevnt, skjer overskuddsflytting også ved skattemotivert prising av transaksjoner mellom nærstående parter. De internasjonale retningslinjene for hvordan slike transaksjoner skal prises, er blitt styrket. Endringer i disse retningslinjene får automatisk virkning i norsk lov (gjennom en henvisning i skatteloven).
Punkt 8 fra skatteforliket nevner «komplekse […] selskapsstrukturer». Som jeg orienterte om i Stortinget, er det innført land-for-land-rapportering til skattemyndighetene fra og med 2016. Store flernasjonale selskaper har etter disse reglene en plikt til å rapportere nøkkeltall om inntektsfordeling og skattebetalinger og om hvilken virksomhet konsernet driver i det enkelte land til norske skattemyndigheter. Slike regler vil gi myndighetene bedre oversikt over konsernets samlede virksomhet og samtidig et bedre grunnlag for å velge ut skattytere og konserninterne transaksjoner til kontroll. Her og på andre områder viste jeg til hva som er blitt gjort etter at Skattemeldingen ble lagt frem. Det er derfor ingen treffende kritikk at det bare ble vist til Skattemeldingen.
I punkt 8 i skatteforliket er det videre vist til «stadig mer komplekse finansielle instrumenter». I det internasjonale arbeidet har dette først og fremst vært et tema knyttet til at forskjellige regler i to land kan gi uheldige utslag (mens overskuddsflytting handler om satsforskjeller). Det vanlige eksemplet er at en overføring kan være en rentebetaling etter et lands regler, mens det er en utbytteutdeling etter det andre landets regler. Slik inkonsistent behandling kan gi opphav til doble fradrag eller manglende inntektsbeskatning. Det er blant annet innført en regel i fritaksmetoden som skal hindre slike uheldige utslag. Videre er det i høringsnotatet om hjemmehørendebegrepet for selskaper inntatt en beslektet regel som skal motvirke uheldige virkninger av at land kan ha forskjellige regler for å avgjøre selskapers skattemessige tilknytning. Jeg nevner også at det pågår et arbeid i departementet med å vurdere behovet for flere regler av denne typen.
Det er til slutt et vanskelig spørsmål om regelverket til enhver tid er godt nok «rustet» i møtet med nye utfordringer på skatteområdet. Både Finansdepartementet og Skatteetaten vurderer behovet for regelendringer fortløpende. Jeg nevner også at Norge deltar aktivt i den internasjonale rettsutviklingen på området og at man gjennom dette arbeidet får god kunnskap om hva som gjøres på regelverkssiden i andre land. Punkt 8 i skatteforliket relaterer seg bare til regelverkets status, men det er naturligvis ikke tilstrekkelig å ha et regelverk som er godt tilpasset gjeldende utfordringer. For å kunne avdekke overskuddsflytting mv. er man avhengig av at Skatteetaten får relevant informasjon og har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å behandle slike saker. Skatteetaten jobber systematisk med dette og har blant annet fått flere grunnlag for automatisk utveksling av opplysninger med andre land.