Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:869 (2016-2017)
Innlevert: 20.03.2017
Sendt: 20.03.2017
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 28.03.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En stor andel av den norske befolkning er berørt av alvorlige lesevansker. Disse holdes i realiteten utenfor den digitale informasjonsflyten fra det offentlige og samfunnet for øvrig. Det er udemokratisk, en likestillingsutfordring og gjør at noen går glipp av sine rettigheter. Samfunnet er basert på skriftspråk, men det er ikke tilgjengelig for alle.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle kan delta fullt ut i det digitale informasjonssamfunnet?

Begrunnelse

Når vi vet at det er mange tusen mennesker som sliter med å lese og forstå skriftlig informasjon, kan vi finne noe av forklaringen på dårlig valgdeltakelse, avmaktsfølelse og en del sosiale problemer. De som kan lese skikkelig, tar den evnen for gitt og innser nok ikke hvor store ringvirkningene er for dem som ikke kan lese.
Derfor er det et myndighetsansvar og sikre at alle har samme mulighet til å få og bruke informasjon.
En OECD rapport slår fast at 30 % av den voksne norske befolkning har lesevansker. (Ca. 5 % har dysleksi). 60 % av alle som får hjerneslag får lesevansker.
Alle disse 30 % trenger ikke tilgang til opplesing, men det er et betydelig antall mennesker i Norge som av ulike årsaker har problemer med å ta til seg skriftlig innhold fra Internett. Det finnes tilgjengelig teknologi som kan være til egen hjelp for denne gruppen, men tilgjengeligheten er dårlig og mange får ingen tilbud om hjelp.
Det er også mange med kognitive vansker som ikke forstår en tekst før den leses opp.
Offisiell tilgjengelig statistikk viser:

- 500-700.000 har alvorlige lese- og skrivevansker
- 50 % av alle på ulike trygdeordninger har lese- skrivevansker (Navs egne tall)
- 600 000 har annet morsmål enn norsk
- 750 000 er over 65 år (>10 % har alvorlige lesevansker)
-160 000 regnes som synshemmede (blinde og sterkt svaksynte)

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen arbeider aktivt for et digitalt samfunn hvor flest mulig kan delta, uavhengig av funksjonsnivå. Jeg vil trekke frem tiltak innenfor fire områder som viser at regjeringen har en offensiv politikk på dette området.

1. Opplærings- og utdanningssektoren

Inkludering er et viktig prinsipp for opplæringen og en del av hovedmålene for opplæringssektoren.

1.1 Digitale ferdigheter som en del av Kunnskapsløftet

Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vi er opptatt av at alle elever skal ha digitale ferdigheter som gjør dem rustet til å delta i det digitale samfunnet og til videre arbeid og utdanning. Regjeringen vil legge fram en IKT-strategi for grunnopplæringen til høsten.

1.2 Universell utforming av nettløsninger

Regjeringen vil våren 2017 fremme forslag om en helhetlig likestillings- og diskrimineringslov. I lovforslaget går regjeringen inn for å utvide virkeområdet til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger til å omfatte opplærings- og utdanningssektoren. Universell utforming handler om at flest mulig skal kunne benytte digitale løsninger, uavhengig av funksjonsevne. Plikten til universell utforming vil gjelde for nettsider, læringsplattformer og digitale læremidler i opplærings- og utdanningssektoren.
Universell utforming vil være nyttig for ulike grupper av elever/studenter med ulike utfordringer. Dette vil gjelde lese- og skrivevansker, syn- og hørselsproblemer og andre kognitive funksjonsnedsettelser. Standarder for universell utforming skal gjøre nettløsninger lettere tilgjengelig og mer brukervennlig. Et sted mellom 15 og 30 prosent av elvene antas å ha lese- og skrivevansker. Denne elevgruppen vil få nytte av lovendringen ved at de får tilgang til flere lærebøker med innlest eller syntetisk tale. Elevene vil ha lettere for å bruke digitale læremidler med enklere grafisk utforming. For eksempel stilles det krav til teksting av innhold, krav til kontrast mellom tekst og bilde, høytlesning av tekst, brukervennlig navigasjon og synstolkning av video.

1.3 Støtteordninger

Utdanningsdirektoratet tildeler støtte til utvikling av læremidler der det ikke er grunnlag for kommersiell utvikling. Forlag, private institusjoner og andre miljøer som utvikler og produserer læremidler kan søke om støtte til utvikling av blant annet særskilt tilrettelagte læremidler. Dette omfatter særskilt tilrettelagt materiell for barn i barnehage og til særskilt tilrettelagte læremidler i grunnopplæringen.

2. Digidel 2017 – nasjonalt program for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen

Det to-årige programmet for økt digital deltagelse og kompetanse – Digidel 2017 – ble avsluttet i januar 2017. Digidel-programmet ble etablert i 2015 og samlet offentlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner til felles innsats for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen. Programmet har gjennomført flere tiltak, bl.a.:

- Etablert en kunnskapsbase og samarbeidsarena for virksomheter som driver med undervisning, kurs og veiledning innen digital kompetanse.
- Utviklet e-læringsmoduler innenfor grunnleggende digitale ferdigheter.
- Gitt tilskudd til ulike kompetansehevende tiltak innenfor digital kompetanse.
- Utviklet og distribuert ca. 250 000 inspirasjonsmagasin rettet mot å få seniorer til å bli digitale.

I løpet av denne perioden har mange tusen innbyggere, med ingen eller lav digital kompetanse, fått opplæring i grunnleggende bruk av digitale verktøy og fått hevet sine digitale ferdigheter og kompetanse.

3. Digital hjelp i alle kommuner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og kommunesektorens organisasjon (KS) undertegnet 30. juni 2016 en intensjonsavtale om utvikling av kommunale veiledningstilbud for økt digital kompetanse. KS og departementet har forpliktet seg til å legge forholdene til rette slik at kommunesektoren kan opprette et veiledningstilbud som kan bidra til å gi innbyggere som trenger hjelp til å komme seg på nett, og bruke digitale tjenester, et veiledningstilbud. Tiltaket er et ledd i å bygge ned digitale skiller i befolkningen.

4. Kompetanseplussordningen

Regjeringen har styrket opplæring i grunnleggende ferdigheter gjennom utviklingen av den såkalte Kompetansepluss- ordningen. Tilskuddsordningen, som bl. annet dekker opplæring i skrive-, regne, digitale og muntlige ferdigheter, administreres av Kompetanse Norge og skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i samfunns- og arbeidsliv. Virksomheter, opplæringstilbydere og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd. Siden 2006 er ordningen utvidet fra 14 millioner til over 200 millioner kroner i 2016. Over 53 000 arbeidstakere har fått opplæring på jobben gjennom ordningen.