Karin Andersen (SV): En stor andel av den norske befolkning er berørt av alvorlige lesevansker. Disse holdes i realiteten utenfor den digitale informasjonsflyten fra det offentlige og samfunnet for øvrig. Det er udemokratisk, en likestillingsutfordring og gjør at noen går glipp av sine rettigheter. Samfunnet er basert på skriftspråk, men det er ikke tilgjengelig for alle.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle kan delta fullt ut i det digitale informasjonssamfunnet?
Begrunnelse
Når vi vet at det er mange tusen mennesker som sliter med å lese og forstå skriftlig informasjon, kan vi finne noe av forklaringen på dårlig valgdeltakelse, avmaktsfølelse og en del sosiale problemer. De som kan lese skikkelig, tar den evnen for gitt og innser nok ikke hvor store ringvirkningene er for dem som ikke kan lese.
Derfor er det et myndighetsansvar og sikre at alle har samme mulighet til å få og bruke informasjon.
En OECD rapport slår fast at 30 % av den voksne norske befolkning har lesevansker. (Ca. 5 % har dysleksi). 60 % av alle som får hjerneslag får lesevansker.
Alle disse 30 % trenger ikke tilgang til opplesing, men det er et betydelig antall mennesker i Norge som av ulike årsaker har problemer med å ta til seg skriftlig innhold fra Internett. Det finnes tilgjengelig teknologi som kan være til egen hjelp for denne gruppen, men tilgjengeligheten er dårlig og mange får ingen tilbud om hjelp.
Det er også mange med kognitive vansker som ikke forstår en tekst før den leses opp.
Offisiell tilgjengelig statistikk viser:
- 500-700.000 har alvorlige lese- og skrivevansker
- 50 % av alle på ulike trygdeordninger har lese- skrivevansker (Navs egne tall)
- 600 000 har annet morsmål enn norsk
- 750 000 er over 65 år (>10 % har alvorlige lesevansker)
-160 000 regnes som synshemmede (blinde og sterkt svaksynte)