Skriftlig spørsmål fra Kjell-Idar Juvik (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:896 (2016-2017)
Innlevert: 23.03.2017
Sendt: 24.03.2017
Besvart: 30.03.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Kjell-Idar Juvik (A)

Spørsmål

Kjell-Idar Juvik (A): Støtteordningen for bredbåndsutbygging ble godkjent av ESA i 2014 for perioden 2014-2017 med en ramme på 2 milliarder norske kroner.
Har statsråden satt i gang evalueringen av ordningen som ESA satte som forutsetning, og vil statsråden søke om en videreføring av ordningen fra 2018?

Begrunnelse

EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjente i juni 2014 støtteordningen for bredbånd som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er satt til å forvalte. Den norske støtteordningen er utformet i tråd med ESAs retningslinjer for statsstøtte til bredbåndsutbygging og godkjennelsen gjelder for 4 år, 2014-2017.

Bredbåndsstøtteordningen skal bidra til at alle brukere i Norge får tilgang til grunnleggende bredbånd av god kvalitet, og bidra til å øke tilbudet av høyhastighetsbredbånd i spredtbygde områder. Den offentlige støtten skal finansiere bredbåndsutbygging i områder hvor de kommersielle aktørene ikke finner det lønnsomt å bygge bredbånd.

ESA-godkjenningen gjelder i fire år, til og med 2017. Den årlige rammen for offentlig støtte er satt til 500 millioner.

Bevilgningen i denne perioden har fra regjeringen/storting vert betydelig under dette nivået, totalt for fire år =535 mill.kr. Noe som betyr at man har benyttet bare deler av handlingsrommet som er gitt av ESA. I tillegg er det fortsatt et stort behov for statlig medfinansiering for å komme i mål med å gi alle et godt utbygget bredbåndstilbud i hele landet. Det er derfor behov for å videreføre denne ordningen også i neste 4-års periode.

Norske myndigheter har forpliktet seg til å gjennomføre en evaluering av ordningen i etterkant for å vurdere effektene nærmere. Er denne jobben i gang, om ikke haster det nå med å gjennomføre denne evalueringen, slik at man kan sende inn ny søknad om forlengelse av ordningen for perioden 2018-2021. Eller kan man sende inn en søknad uavhengig av evalueringen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Den nasjonale støtteordningen til bredbåndsutbygging, som i 2014 ble godkjent av ESA (notifisert) er gyldig ut 2017. Støtteordningen har, som representanten skriver, en øvre ramme på 500 millioner kroner pr år. Dette er et langt høyere beløp enn Stortinget har bevilget både under sittende og forrige regjering. Grunnen til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) notifiserte en ordning med et årlig støttebeløp av denne størrelsesorden var for å sikre at rammen for ordningen ikke skulle begrense handlingsrommet til Stortinget flere år fremover i tid. Selv om det ble notifisert en ordning med en så høy ramme, har det ikke vært meningen at dette skulle legge føringer på Stortingets prioriteringer i de årlige budsjettene.

Bakgrunnen for at regjeringen ønsket å etablere en statlig søknadsbasert ordning var å legge opp til en fordeling av midler til gode prosjekter i de kommunene hvor behovet er størst. Jeg mener at den eksisterende ordningen i større grad har bidratt til å nå målene for bredbåndspolitikken enn det som var tilfellet under den tidligere ordningen hvor midlene ble fordelt til fylker etter en bestemt nøkkel.

Som representanten skriver følger det av ESAs godkjennelse at det skal gjennomføres en evaluering av ordningen for å undersøke om den har virket i tråd med forutsetningene. Nkom har derfor etter en offentlig utlysning tildelt konsulentselskapet Oslo Economics oppdraget med å evaluere ordningen. Kontrakten med Oslo Economics ble inngått 7. februar 2017 og evalueringen skal etter planen leveres til ESA innen 31.september 2017.

Den notifiserte ordningen gjelder som beskrevet ovenfor til og med 2017. Samferdselsdepartementet vurderer nå derfor ulike alternativer for hvordan en eventuell nasjonal støtteordning til bredbåndsutbygging kan innrettes i samsvar med reglene om offentlig støtte etter 2017. Følgende alternativer er til vurdering; (1) den eksisterende støtteordningen notifiseres på nytt (forlengelse) i sin nåværende form, med grunnlag i retningslinjene for støtte til bredbåndsutbygging, (2) vi notifiserer en ny støtteordning med endringer, med grunnlag i retningslinjene for støtte til bredbåndsutbygging, (3) vi melder inn den nasjonale støtteordningen med grunnlag i den såkalte Gruppeunntaksforordningen (GBER), som ikke krever notifikasjon. GBER var ikke vedtatt da vi startet arbeidet med den eksisterende ordningen. GBER inneholder enkelte begrensninger sammenlignet med retningslinjene, blant annet hva gjelder prosjektstørrelse. Evalueringen av den nasjonale støtteordningen som skal foreligge i september, vil kunne gi nyttig informasjon i vurderingen av fremtidig innretning av bredbåndsstøtte, men arbeidet med en eventuell ny ordning kan starte før rapporten fra Oslo Economics foreligger.