Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:918 (2016-2017)
Innlevert: 30.03.2017
Sendt: 30.03.2017
Besvart: 06.04.2017 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Er Nammo AS sin forsvarsindustri på Raufoss underlagt sikkerhetsloven, med ditto tilhørende tilsyn og hva er konsekvensen for objektsikringen rundt Nammo AS av at et flertall i Stortinget har vedtatt å redusere Heimevernet med 10 000?

Begrunnelse

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, er statens organ for å føre tilsyn med virksomheter omfattet av sikkerhetsloven.

NSM skal kontrollere sikkerhetstilstanden i virksomheter sikkerhetsloven gjelder for. Det vil si å føre tilsyn med at sikkerhetslovens bestemmelser om forebyggende sikkerhetstjeneste etterleves.

Et hovedmål med NSMs tilsyn er:

- å avdekke behov for forbedring av virksomhetenes forebyggende sikkerhetstjeneste.

- å vurdere den enkelte virksomhets sikkerhetstilstand.

NSMs tilsyn har som mål å vurdere den enkelte virksomhets sikkerhetstilstand. Tilsyn er ikke en vurdering av den enkeltes arbeidsutførelse.

I tillegg til å benyttes som grunnlag for forbedringer av den forebyggende sikkerhetstjenesten i den enkelte virksomhet, er tilsynsrapporter viktige underlag for NSMs utarbeidelse av årlig rapport om sikkerhetstilstanden.

Riksrevisjonens rapport om Politiet og Forsvares evne til objektsikring i en trusselsituasjon var tema i en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 20. mars. Statsminister Erna Solberg sa under høringen at arbeidet med objektsikring etter 22. juli 2011 har tatt for lang tid og at regjeringen ikke var kjent med at det fortsatt står så dårlig til, før Riksrevisjonens rapport ble lagt fram.

Hvilke, og hvor mange objekter, som er underlagt sikring og sikkerhetsloven er i så måte en viktig del av debatten om hvor mye og hvilke ressurser som skal til for å sørge for bedre sikkerhet.

Hvilke deler av Forsvaret som tar del i objektsikring er derfor av interesse. Tradisjonelt har Heimevernet hatt sentrale oppgaver knyttet til objektsikring. Det er vanskelig å se for seg at en avvikling av Sjøheimevernet i 2018 og nedbygging av Heimevernet med 10 000 soldater, slik et flertall i Stortinget vedtok i behandlingen av Forsvarets langtidsplan, ikke gjør noe med Forsvarets evne til objektsikring.

NSMs årlige rapport om sikkerhetstilstanden, Risiko 2016, ble nylig lagt fram. Den ramser opp "stor risiko" for IKT-angrep og spionasje som særlige trusler i tiden. Denne rapporten, lagt oppå Riksrevisjonens rapport om Politiets og Forsvarets evne til objektsikring, gir grunn til å stille spørsmål ved både kapasitet, kompetanse og organisering.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Nammo AS er et privat rettssubjekt i form av et sivilt aksjeselskap, hvor staten innehar en aksjepost på 50 %. Nammo AS er ikke underlagt sikkerhetsloven ved enkeltvedtak i medhold av sikkerhetsloven § 2, tredje ledd. Det er ikke utpekt skjermingsverdige objekter ved Nammo AS.

Nammo AS er imidlertid underlagt sikkerhetsloven som leverandør av sikkerhetsgraderte anskaffelser, jf. sikkerhetsloven § 2, andre ledd. Nammo AS har løpende leveranser gjennom Forsvarsmateriell til Forsvaret, noe som blant annet innebærer at Nammo AS har sikkerhetsklarert personell, og er underlagt tilsyn av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). De to siste tilsynene som NSM utførte hos Nammo AS var, etter informasjon fra etaten, et stedlig tilsyn i september 2014 og en fjernrevisjon (brevtilsyn) i mai 2016. I etterkant av begge tilsynene ble det gitt enkelte pålegg.

Politiet og Forsvaret kan forberede og eventuelt gjennomføre sikring av viktige objekter med sikringsstyrker uavhengig av om objektene er utpekt som skjermingsverdige i henhold til sikkerhetsloven. Vurderingen av en slik sikring skjer på selvstendig grunnlag, og er ikke hjemlet i sikkerhetsloven. Hvorvidt det er forhåndsplanlagt for bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Nammo AS er sikkerhetsgradert informasjon.

Det er politiet som har ansvaret for å sikre sivile objekter mot terrorhandlinger og annen kriminalitet. Det er en politimessig vurdering hvorvidt det skal iverksettes slik objektsikring, og det er primært politiet selv som står for sikringen.

Politiet kan imidlertid anmode om bistand fra Forsvaret i henhold til bistandsinstruksen. Bistanden vil først og fremst være aktuell ved omfattende objektsikring, eller når beskyttelsesbehovet strekker seg over en lengre tidsperiode, slik at politiets ressurser ikke strekker til.

Heimevernet (HV) er den viktigste ressursen i Forsvaret for å bistå i politiets vakthold og sikring av viktige objekter. Politiets bistandsbehov er ikke direkte dimensjonerende for størrelsen på HVs styrker, men HV bistår innenfor rammen av de kapasiteter og evner som er etablert for å ivareta de militære primæroppgavene.

Regjeringen har de senere årene styrket HVs budsjett for å gi bedre materiell og mer øving, en styrkning som videreføres i langtidsplanen for forsvarssektoren. Det investeres blant annet i nye feltvogner for å gi HV økt mobilitet. For 2017 styrkes HV med 191 millioner kroner, blant annet for å ta igjen etterslep i vedlikehold, og for å fasilitere noe høyere aktivitet og øving i prioriterte avdelinger. Dette inkluderer 27 millioner kroner til sperremateriell. Styrkingen vil bedre HVs operative evne for objektsikring.

HVs styrker vil sammen med politiets styrker, i de fleste tilfeller være tilstrekkelige for politimessig objektsikring. Dette gjelder også etter gjennomføring av Stortingets vedtak om å tilpasse HVs områdestruktur til den reelle situasjonen ved å redusere plantallet fra 42 000 mannskaper til 35 000 mannskaper, og å legge ned Sjøheimevernet. I kongelig resolusjon til Instruks for sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret i fred krise og krig av 24. august 2012 beskrives at tilordning av styrker må tilpasses objektets viktighet, kompleksitet og størrelse. Videre må tilordningen av styrker tilpasses ambisjonsnivået for sikringen og den forventede varigheten for sikringsoppdragene. Det må tas utgangspunkt i en realistisk vurdering av tilgjengelige ressurser og behovet for rask omprioritering av styrker til andre objekter. HVs detaljerte styrkedisponering er foreløpig ikke besluttet. HVs oppgaver og operative behov, spesielt knyttet til objektsikring og territoriell overvåking og kontroll, vil legge føringer for hvor i strukturen mannskapene disponeres.

I de senere årene har antallet objekter som Forsvaret forhåndsplanlegger å sikre med sikringsstyrker gått ned. Dette gjelder både for bistand til politimessig sikring og for militær sikring i væpnet konflikt. I en væpnet konflikt vil HV også ha andre oppgaver enn objektsikring. Det vil i stor grad være en situasjonsbestemt vurdering hvordan militære ressurser disponeres i en væpnet konflikt. Forsvaret av Norge skjer innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, og om nødvendig med allierte forsterkninger.