Geir Pollestad (Sp): Av en inntekstvekst på cirka kroner 50 000 per årsverk i perioden 2014-2016 kan omtrent kroner 45 000 forklares med andre forhold enn regjeringens politikk.
Er statsråden enig i at det er rentenedgang, markedsbalanse i svinenæringen, god drift i Tine og påplussinger i Stortinget som i all hovedsak er forklaringen på inntekstveksten i jordbruket fra 2014-2016, om ikke - hva mener statsråden er de rette tallene?
Begrunnelse
Totalkalkylens normaliserte regnskaper viser følgende inntektsutvikling når en tar hensyn til inntektseffekten av jordbruksfradraget, målt som vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk.
2014: 30 2200
2015: 34 4200
2016: 35 2400
Det vil si en inntektsvekst på 50 200 kroner i denne perioden. 2016 tallene er budsjettall, det vil si en prognose.
3 forhold er av stor betydning:
- Rentenedgang. (Utgjør 21 500 kr/årsverk)
- Svinenæringa har gått fra overproduksjon i 2014, til markedsbalanse i 2015 og 2016. Dermed har en kunnet ta ut målprisen. (Utgjør ca. 8 000 kr/årsverk)
- God drift i Tine Industri. Det har gitt grunnlag for stor etterbetaling til melkeprodusentene. (Økningen i etterbetaling utgjør ca. 11 000 kr/årsverk)
Disse forholdene alene utgjør altså ca. 40 000 kr/årsverk av en inntektsvekst på 50 000 kr/årsverk. Ingen av disse forholdene har noe med Høyres/FrPs landbrukspolitikk å gjøre.
Om Høyre/Frp kan sole seg i glansene for de siste 10 000 kronen, er også et åpent spørsmål. Ved jordbruksoppgjøret 2014 ble det brudd. Da sørget likevel Stortinget for å plusse på 250 mill. kroner på forslaget som ble forelagt Stortinget. Dermed ble det ikke noe av budsjettkuttet på 250 mill. kr som regjeringen ønsket. 250 mill. kr tilsvarer 5 500 kr/årsverk, og det må en vel da si at ikke er et resultat av regjeringens politikk.