Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1031 (2016-2017)
Innlevert: 27.04.2017
Sendt: 27.04.2017
Besvart: 04.05.2017 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Av en inntekstvekst på cirka kroner 50 000 per årsverk i perioden 2014-2016 kan omtrent kroner 45 000 forklares med andre forhold enn regjeringens politikk.
Er statsråden enig i at det er rentenedgang, markedsbalanse i svinenæringen, god drift i Tine og påplussinger i Stortinget som i all hovedsak er forklaringen på inntekstveksten i jordbruket fra 2014-2016, om ikke - hva mener statsråden er de rette tallene?

Begrunnelse

Totalkalkylens normaliserte regnskaper viser følgende inntektsutvikling når en tar hensyn til inntektseffekten av jordbruksfradraget, målt som vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk.
2014: 30 2200
2015: 34 4200
2016: 35 2400
Det vil si en inntektsvekst på 50 200 kroner i denne perioden. 2016 tallene er budsjettall, det vil si en prognose.

3 forhold er av stor betydning:

- Rentenedgang. (Utgjør 21 500 kr/årsverk)

- Svinenæringa har gått fra overproduksjon i 2014, til markedsbalanse i 2015 og 2016. Dermed har en kunnet ta ut målprisen. (Utgjør ca. 8 000 kr/årsverk)

- God drift i Tine Industri. Det har gitt grunnlag for stor etterbetaling til melkeprodusentene. (Økningen i etterbetaling utgjør ca. 11 000 kr/årsverk)
Disse forholdene alene utgjør altså ca. 40 000 kr/årsverk av en inntektsvekst på 50 000 kr/årsverk. Ingen av disse forholdene har noe med Høyres/FrPs landbrukspolitikk å gjøre.
Om Høyre/Frp kan sole seg i glansene for de siste 10 000 kronen, er også et åpent spørsmål. Ved jordbruksoppgjøret 2014 ble det brudd. Da sørget likevel Stortinget for å plusse på 250 mill. kroner på forslaget som ble forelagt Stortinget. Dermed ble det ikke noe av budsjettkuttet på 250 mill. kr som regjeringen ønsket. 250 mill. kr tilsvarer 5 500 kr/årsverk, og det må en vel da si at ikke er et resultat av regjeringens politikk.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Inntektene i jordbruket, rekna per årsverk, aukar sterkt. Det er eg glad for. Så vidt eg kan sjå, har representanten Pollestad nytta tal frå Budsjettnemnda si utgreiing frå i fjor, og då var tala for 2016 eit budsjett. Tala i år syner enno sterkare inntektsauke frå 2014 til 2016.
Eg er i stor grad samd med representanten Pollestad i at dei faktorane han nemner har vore viktige for inntektsauken. Men, det er svært mange faktorar som til slutt gjev nettoresultatet i rekneskapen. Og det er fleire andre som òg kan nemnast.
Til dømes auka kjøtinntektene med om lag 30.000 kroner per årsverk, frå 2014 til 2016, (etter at det er korrigert for endringar i marknadsbalansen og rekneskapsteknisk flytting av tilskot til lammeslakt). Mykje skuldast auke i produksjonen, som regjeringa og avtalepartane har lagt til rette for. Auka produksjon har gjort at overslagsløyvingane på jordbruksavtala (der det er tilskottssatsen som blir vedteke i jordbruksavtala, og nødvendig løyving fylgjer voluma) har auka med 259 mill. kroner i 2016 og 129 mill. kroner i 2017.
Eg er svært komfortabel med at marknaden, makroøkonomiske høve og bøndenes og industrien sin eigen innsats har bidrege vesentleg til inntektsveksten. Bønder er sjølvstendig næringsdrivande, det offentlege legg rammer og bidreg med tilskot til næringsdrifta. Eg er glad for at høva i denne perioden har vore lagt slik at næringa har oppnådd svært gode resultat, utan særleg auke i subsidieringa.
Nettoinntektene til bøndene verken kan, eller skal, bli vedtatt av avtalepartane, regjeringa eller Stortinget. Det gjeld å legge rammer som gjer at jordbruket kan bli mindre avhengig av offentlege tilskot og reguleringar.