Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1066 (2016-2017)
Innlevert: 04.05.2017
Sendt: 05.05.2017
Besvart: 12.05.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hvordan utenlandske tungtranportsjåfører behandles kontra norske sjåfører når det gjelder bøtlegging ved fylling av avgiftsfri diesel, kjøring med promille, fartsoverskridelser, bompasseringer og brudd på kjøre- og hviletid?

Begrunnelse

I Oppland Arbeiderblad kan vi lese at et vogntog fra Litauen ble tatt på fersken da sjåføren tanket avgiftsfri diesel i Gjøvik. Det står videre at utenlandske sjåfører får "rause strafferabatter" mens om dette gjaldt norske sjåfører ville boten bli mellom 50-100 000 kr. Dette er selvfølgelig uakseptabelt. Det hevdes også i artikkelen at utenlandske sjåfører kun trenger å sove ut rusen dersom de blir tatt for kjøring med promille og at fartsoverskridelser heller ikke straffes likt mellom norske yrkessjåfører og utenlandske sjåfører.

Regionsjefen i Norges Lastebileierforbund i Innlandet sier at kilder i tollvesenet sier at utenlandske sjåfører får bøter som tilsvarer en tolvdel av hva norske sjåfører ville fått.

Det er uakseptabelt hvis utenlandske og norske sjåfører ikke behandles likt.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Fylling av avgiftsfri diesel:

Avgiftfastsettelse ved fylling av avgiftsfri diesel reguleres av forskrift om særavgifter (FOR-2001-12-11-1451). Forskriften sorterer under Finansdepartementets ansvarsområde. Vi viser til Finansministerens svar innhentet fra Finansdepartementet.

«For å skille mellom diesel til veibruk og diesel til annen bruk, er sistnevnte tilsatt merkestoffer. Den merkede dieselen har lavere avgiftsnivå enn den umerkede, ca. kr. 2,20 per liter. Det er ikke lov å bruke merket diesel til veibruk. Hvis man likevel gjør det., og dette blir oppdaget av skattemyndighetene, skal det beregnes avgift etter en særskilt tabell som er fastsatt i særavgiftsforskriften § ~ 11-7. Satsene i tabellen varierer med kjøretøyets tillatte totalvekt. Eksempelvis er satsen for en personbil med totalvekt under 3,5 tonn kr 20 000, mens satsen for en lastebil med totalvekt på 20 tonn er kr 100 000.

Sjablonsatsene i tabellen er ment å gjenspeile den avgiften som vedkommende sjåfør eller bileier har hatt mulighet til å unndra fra statskassen i løpet av en toårsperiode. Dette er altså ikke en straffereaksjon ("bot"), men en fastsetting av avgift som man skulle ha betalt inn de to siste årene ved å fylle umerket (høyavgiftsbelagt) diesel.

Skattemyndighetene kan nedsette avgiften forholdsmessig hvis det kan dokumenteres at det ikke har vært benyttet merket diesel på kjøretøyet i hele toårsperioden. Avgiften fastsettes da per måned som det har vært mulig å benytte merket diesel i kjøretøyet, men minst for to måneder. For norske sjåfører kan avgiften for eksempel settes ned til 25 % av sjablonsatsen hvis bileieren har eid bilen i bare et halvt år. Dersom vedkommende nettopp har kjøpt bilen, fastsettes avgiften til en tolvdel av sjablonsatsen, som tilsvarer minsteperioden på to måneder. For utenlandske sjåfører vil perioden for mulighet for bruk av merket diesel på norske veier regnes fra de kom inn i Norge, noe som for transportører normalt vil dreie som om noen få dager. Da legger man til grunn minsteperioden på to måneder, og avgiften fastsettes til en tolvdel av sjablonsatsen.

Regelverket om sjablonsatser og forholdsmessig nedsettelse er ment å stille både norske og utenlandske sjåfører overfor kostnadene ved den faktiske veibruken som de har hatt mulighet for, noe som innebærer en likebehandling av de to gruppene.»

Kjøring med promille:

Jeg oppfatter spørsmålet dithen at det er såkalte lavpromillesaker det spørres om. Av forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. - tapsforskriften (FO R-2003-12-19- 1660) § 3-1 fremkommer at man i utgangspunktet ikke mister føreretten hvis man har til og med 0,5 promille eller t.o.m. 0,25 mg/I i utåndingsluften. Ordlyden av bestemmelsen er: «Ileggelse av straff for føring av motorvogn med konsentrasjon av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i blodet til og med 0,5 promille eller tilsvarende eller til og med 0,25 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal normalt ikke medføre tap av førerett, med mindre føreren har føreretten på prøve eller det foreligger skjerpende omstendigheter,»

Dette medfører at vedkommende kan kjøre igjen når han er blitt edru. Når påvirkningen ligger mellom 0,2 - 0,5 promille, vil vedkommende få en ordinær bot, dvs. ikke forenklet forelegg. Bøtesatsene er standardiserte og følger av riksadvokatens rundskriv nr. 3/2009 "Vegtrafikkovertredelser - standardiserte bøtesatser, beslag av førerkort m.v." med vedlegg.

Dersom påvirkningen er over 0,5 promille eller 0,25 mg/I i utåndingsluften, vil førerkortet bli beslaglagt, og vedkommende vil ikke få anledning å kjøre videre, selv etter å ha blitt edru. Vedkommende vil kun tape retten til å føre motorvogn i Norge, da norske myndigheter ikke har anledning til å bestemme kjørenekt i andre land.

Fartsoverskridelser:

Politiet følger de satser som er nedtegnet i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker, samt de føringer som fremkommer i ovennevnte rundskriv fra riksadvokaten. Regelverket gjelder uavhengig av nasjonalitet.

Bompasseringer:

Jeg antar spørsmålet gjelder brudd på forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner over 3.500 kg (FOR-201410-10-1276). Overtredelsesgebyr kan ilegges av politiet, tollvesenet og Statens vegvesens regionvegkontorer. I følge opplysninger fra Politidirektoratet utøves kontrollen stort sett av Statens vegvesen som har egne systemer opp mot dette. Statens vegvesen benytter ved utekontroller håndholdte enheter (Vadis) som kommuniserer med AutoPASS, hvor det fremkommer hvem som har gyldige avtaler og hvem som ikke har. Utrykningspolitiet har tatt kontakt med ledelsen i Seksjon for brukerfinansiering i Vegdirektoratet som opplyser at dersom man ikke har gyldig avtale, blir det utstedt et standard gebyr, uavhengig av nasjonalitet.

Brudd på kjøre- og hviletid:

Brudd på ovennevnte bestemmelse er regulert i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS (FOR-2007-07-02-877) og anmeldes av både politiet, særlig Utrykningspolitiets tungbilpatruljer, og Statens vegvesen. Videre etterforskning og påtaleavgjørelse skjer i det enkelte politidistrikt Riksadvokaten har i ovennevnte rundskriv også gitt føringer om standardiserte bøtesatser for brudd på kjøre- og hviletid. Rundskrivet skiller ikke mellom nasjonalitet.