Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1073 (2016-2017)
Innlevert: 05.05.2017
Sendt: 08.05.2017
Besvart: 18.05.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil helse- og omsorgsministeren følge opp Helsedirektoratets utredning av ventetidsregistrering og skaffe oversikt over om og i hvilket omfang helseforetak, sykehus og sykehusavdelinger har tilpasset registreringspraksisen for å begrense risikoen for fristbrudd?

Begrunnelse

I Helsedirektoratets: Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten, offentliggjort 03.05.17 står det:

«Det har vært stilt spørsmål om enkelte helseforetak kan ha endret registreringspraksis blant annet for å begrense risikoen for fristbrudd ved å gi pasienten en rett til utredning i stedet for behandling. Helsedirektoratet har gjennom arbeidet med denne rapporten ikke funnet noe som tyder på dette, men kan heller ikke utelukke at det skjer».

Helsedirektoratet mener at å gå i dybden i denne problemstillingen ikke lå innenfor det mandatet de fikk av Helse- og omsorgsministeren.
Helsedirektoratet mener altså likevel at slik registreringspraksis ikke kan utelukkes. Varslersakene i mediene om at dette faktisk har foregått er så mange at dette med stor sannsynlighet skjer, og det er stort behov for å finne ut av omfanget.
For pasientene og befolkningen er det svært viktig at sykehusene ikke trikser med ventelistestatistikken. For den enkelte pasient kan det medføre alvorlige konsekvenser for behandlingsforløpet. Gale tall svekker beslutningsgrunnlaget for Stortinget og det er alvorlig og kan føre til feil prioritering i helsepolitikken.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med stortingsrepresentanten i at det er viktig for pasientene og befolkningen at sykehusene registrerer ventetid i tråd med regelverket. Helsedirektoratets vurdering er at ventetiden på nasjonalt nivå samlet sett er gått ned, men opplyser i rapporten at deres metodikk ikke er egnet til å avdekke enkelttilfeller av uheldig praksis.
Helsedirektoratet viser i rapporten til at regelverket kan være vanskelig å anvende og det kreves også medisinsk skjønn og forutsetter individuelle vurderinger. Videre er det krevende å vurdere om ulikheter skyldes feilregistreringer eller ulikheter i fortolkning og bruk av regelverket. Til tross for dette viser dataene at på regionalt nivå er resultatene likere både innad og mellom regionene i 2016 enn i 2012, men med variasjoner. Det kan tyde på at man innen fagmiljøene og helseforetakene er blitt mer samstemte. Gjennomgang av henvisninger fra 356 journaler viste ulikheter i legenes konklusjoner av om pasienten skulle gis frist til utredning eller behandling. Det var også ulikheter mellom helseforetakene, noe som kan tyde på ulik forståelse og regelanvendelse.
Helsedirektoratet foreslår at regelverket endres ved at skillet mellom frist til utredning eller behandling oppheves, og at ventelisteregistreringen endres til at pasientene tas av venteliste ved første kontakt. Disse forslagene vil jeg vurdere nærmere. Jeg viser også til Representantforslag 107 S (2016-2017) fra representant Toppe.
Når det fremkommer påstander om at det på enkelte enheter foregår registreringspraksis som er i strid med regelverket, mener jeg at det først og fremst er ledelsen ved det aktuelle helseforetaket sitt ansvar å undersøke dette. I denne sammenheng vil jeg vise til at det ved Oslo universitetssykehus HF ble iverksatt en internrevisjon ved nevrologisk avdeling, etter at det i media ble framsatt påstander om uheldig registreringspraksis. Internrevisjonen viste blant annet at påstander om manipulering av ventelister ikke kunne bekreftes som riktige. Det fremkom av revisjonen at de ansatte ikke kjente seg ikke igjen i påstandene som ble fremsatt i media. Revisjonen avdekket at forståelsen for hvilken betydning feltene henvisningstype og kontakttype har, ikke er god nok, og at man ikke skiller mellom dem i forbindelse med vurdering av henvisning og korrekt registrering av vurdering i henvisningsbildet. Revisjonen konkluderer med at ledelsen i Nevrologisk avdeling ikke arbeider på en tilfredsstillende måte når det gjelder håndtering av henvisninger.
Undersøkelser, som denne internrevisjonen er viktige, og gir grunnlag for forbedringsarbeid og tiltak lokalt.