Karin Andersen (SV): Stortinget har tidligere behandlet og avgitt positiv innstilling til å lovfeste servicehundordningen på lik linje med førerhunder i Norge. Dette er også nedfelt i Regjeringserklæringen. Flere prosjekter og rapporter viser med all tydelighet at tiltaket er til beste for brukerne og har en klar samfunnsøkonomisk gevinst. Det haster for brukerne og fordi valgperioden snart er over.
Når vil regjeringen følge opp sine løfter og å sikre at lovhjemlene kommer på plass?
Begrunnelse
Da servicehundprosjektet startet opp, ble det finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering.
Servicehundprosjektet ble påbegynt av Norges Blindeforbund (NBF) som utdannet 11 servicehunder ved Blindeforbundets Førerhundskole i perioden 2002-2003. Deretter ble prosjektet videreført av Norges Handikapforbund Øst (NHF Øst) som utdannet 15 servicehunder ved Hundeskolen Veiviseren i perioden 2004-2006. NHF Øst utarbeidet en sluttrapport fra sin del av Servicehundprosjektet. Stiftelsen Aleksanderfondet Norske Servicehunder utdannet 3 servicehunder i 2009.
I 2008 forelå en evalueringsrapport av Servicehundprosjektet, utført av Econ Poyry, bestilt av departementet. Det finnes også en kvalitativ og kvantitativ rapport utført av Scholten & Franzen i 2006, basert på Nederlandske servicehunder fra Stiftelsen Hulphund, om den samfunnsmessige nytten av servicehunder.
Servicehundprosjektet har grundig dokumentert hva servicehunder er, nytteverdien av disse samt hvordan avl, samtrening, dommerkontroll mv, bør gjennomføres. Foreningen Norske servicehunder har bearbeidet dette videre til retningslinjer for «Godkjenning av servicehund». Norske servicehunder har videre innhentet underskriftslister fra privatpersoner og støtteerklæringer fra en lang rekke handikaporganisasjoner. Disse ble overlevert Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juni-2008.
Etter valget i 2009 ble det vedtatt å starte et prøveprosjekt i regi av NAV. Det ble utdelt 8 servicehunder i Nav-prosjektet 2013-2014. Rapporten fra Oslo Economics forelå i oktober 2016. Denne konkluderer med at det er samfunnsøkonomiske besparelser og store gevinster for brukerne i form av bedre livskvalitet, mer selvstendighet, mindre hjelpebehov, mindre bruk av medisiner osv. Disse positive effektene har vist seg allerede etter bare 2 år. Konklusjonene er sammenfallende med undersøkelsen fra Econ Poyry og Scholten & Franzen. Tidligere ankepunkt med at den norske modellen er dyrere enn den Nederlandske er i følge NAV ikke tilfellet. Det er en klar sammenheng mellom de positive effekter det vises til i rapportene og kvaliteten på hundene.
I Regjeringsplattformen for sittende Regjering er det nedfelt at de skal arbeide for en likestilling mellom førerhund og servicehund. Parallelt med disse prosjekter og innhenting av erfaring / kunnskap har departementet gjennom Norges Blindeforbund utdelt erstatningshunder til tidligere godkjente brukere av servicehund. Dette for å hindre at den enkelte bruker «faller tilbake – går forringet livskvalitet og levekår» mens man venter på en endelig godkjennelse av servicehundordningen.
Dersom lovhjemling ikke kommer på plass i inneværende Stortingsperiode er det stor fare for at kompetansen på å avle og utdanne servicehunder etter norsk modell kan forsvinne.
Det er tidligere stilt spørsmål til statsråden angående servicehundsaken. Da var svaret at man ventet på evalueringen av NAV-prosjektet. Denne forelå i oktober 2016. Konklusjonen er udelt positiv med påvist samfunnsøkonomisk lønnsomhet og store gevinster for brukere.
Undersøkelsene peker på at det er tett sammenheng mellom kvaliteten på hundene og de positive resultatene. Den
Evalueringene og brukernes erfaringer konkluderer med at servicehunder gir en samfunnsøkonomisk besparelse og ikke minst økt livskvalitet for den enkelte. Stortingsperioden går nå mot slutten og skal regjeringen stå ved sine lovnader i regjeringserklæringen, må det handles raskt.