Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1080 (2016-2017)
Innlevert: 08.05.2017
Sendt: 09.05.2017
Besvart: 11.05.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Stortinget har tidligere behandlet og avgitt positiv innstilling til å lovfeste servicehundordningen på lik linje med førerhunder i Norge. Dette er også nedfelt i Regjeringserklæringen. Flere prosjekter og rapporter viser med all tydelighet at tiltaket er til beste for brukerne og har en klar samfunnsøkonomisk gevinst. Det haster for brukerne og fordi valgperioden snart er over.
Når vil regjeringen følge opp sine løfter og å sikre at lovhjemlene kommer på plass?

Begrunnelse

Da servicehundprosjektet startet opp, ble det finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

Servicehundprosjektet ble påbegynt av Norges Blindeforbund (NBF) som utdannet 11 servicehunder ved Blindeforbundets Førerhundskole i perioden 2002-2003. Deretter ble prosjektet videreført av Norges Handikapforbund Øst (NHF Øst) som utdannet 15 servicehunder ved Hundeskolen Veiviseren i perioden 2004-2006. NHF Øst utarbeidet en sluttrapport fra sin del av Servicehundprosjektet. Stiftelsen Aleksanderfondet Norske Servicehunder utdannet 3 servicehunder i 2009.

I 2008 forelå en evalueringsrapport av Servicehundprosjektet, utført av Econ Poyry, bestilt av departementet. Det finnes også en kvalitativ og kvantitativ rapport utført av Scholten & Franzen i 2006, basert på Nederlandske servicehunder fra Stiftelsen Hulphund, om den samfunnsmessige nytten av servicehunder.

Servicehundprosjektet har grundig dokumentert hva servicehunder er, nytteverdien av disse samt hvordan avl, samtrening, dommerkontroll mv, bør gjennomføres. Foreningen Norske servicehunder har bearbeidet dette videre til retningslinjer for «Godkjenning av servicehund». Norske servicehunder har videre innhentet underskriftslister fra privatpersoner og støtteerklæringer fra en lang rekke handikaporganisasjoner. Disse ble overlevert Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juni-2008.

Etter valget i 2009 ble det vedtatt å starte et prøveprosjekt i regi av NAV. Det ble utdelt 8 servicehunder i Nav-prosjektet 2013-2014. Rapporten fra Oslo Economics forelå i oktober 2016. Denne konkluderer med at det er samfunnsøkonomiske besparelser og store gevinster for brukerne i form av bedre livskvalitet, mer selvstendighet, mindre hjelpebehov, mindre bruk av medisiner osv. Disse positive effektene har vist seg allerede etter bare 2 år. Konklusjonene er sammenfallende med undersøkelsen fra Econ Poyry og Scholten & Franzen. Tidligere ankepunkt med at den norske modellen er dyrere enn den Nederlandske er i følge NAV ikke tilfellet. Det er en klar sammenheng mellom de positive effekter det vises til i rapportene og kvaliteten på hundene.

I Regjeringsplattformen for sittende Regjering er det nedfelt at de skal arbeide for en likestilling mellom førerhund og servicehund. Parallelt med disse prosjekter og innhenting av erfaring / kunnskap har departementet gjennom Norges Blindeforbund utdelt erstatningshunder til tidligere godkjente brukere av servicehund. Dette for å hindre at den enkelte bruker «faller tilbake – går forringet livskvalitet og levekår» mens man venter på en endelig godkjennelse av servicehundordningen.

Dersom lovhjemling ikke kommer på plass i inneværende Stortingsperiode er det stor fare for at kompetansen på å avle og utdanne servicehunder etter norsk modell kan forsvinne.

Det er tidligere stilt spørsmål til statsråden angående servicehundsaken. Da var svaret at man ventet på evalueringen av NAV-prosjektet. Denne forelå i oktober 2016. Konklusjonen er udelt positiv med påvist samfunnsøkonomisk lønnsomhet og store gevinster for brukere.

Undersøkelsene peker på at det er tett sammenheng mellom kvaliteten på hundene og de positive resultatene. Den

Evalueringene og brukernes erfaringer konkluderer med at servicehunder gir en samfunnsøkonomisk besparelse og ikke minst økt livskvalitet for den enkelte. Stortingsperioden går nå mot slutten og skal regjeringen stå ved sine lovnader i regjeringserklæringen, må det handles raskt.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Det fremgår av Sundvollen-erklæringen at Regjeringen vil gjennomgå forsøksordningen med servicehunder med sikte på å gjøre den mer lik ordningen med førerhund for blinde og svaksynte. Det har vært gjennomført et forsøksprosjektet med servicehunder i Arbeids- og velferdsetaten, hvor åtte brukere har hatt servicehund i en periode på to år. Formålet med prosjektet har vært å prøve ut om ordningen bidrar til økt selvstendighet for personer med nedsatt funksjonsevne og vurdere nytte og behov for servicehunder i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Prosjektet ble avsluttet våren 2016 og er nå evaluert.

Evalueringen konkluderer med at servicehunder ser ut til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt forutsatt at brukerne av servicehunder får redusert behovet for kommunale tjenester (hjemmesykepleie og BPA) med et visst omfang. Brukerne i prosjektet har i gjennomsnitt redusert sitt behov for kommunale tjenester med om lag 2,5 timer per uke i 2016. Samtidig påpekes det i analysen at det er betydelig usikkerhet, da analysen er basert på kun 8 brukere som har deltatt i to år.

En nullpunktanalyse viser at behovet for kommunale tjenester generelt må reduseres med om lag 1-2 timer i uken per bruker i en periode på minst åtte år for at nytten av servicehund skal overskride kostnadene. Evalueringen viser også til at servicehund ser ut til å ha flere ikke-prissatte effekter, slik som økt livskvalitet og trygghet.

Forsøksprosjektet med servicehunder som er gjennomført og evaluert vil danne et sentralt grunnlag for den vurdering Regjeringen nå gjør av hvordan en ordning med servicehunder kan innrettes og finansieres i fremtiden. Regjeringen vil komme tilbake til saken i høstens statsbudsjett.