Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1122 (2016-2017)
Innlevert: 16.05.2017
Sendt: 16.05.2017
Besvart: 22.05.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil regjeringen legge til rette for at det fortsatt vil være mulig for personer med nedsatt arbeidsevne å ta et fagbrev innfor rammen av arbeidsmarkedstiltakene?

Begrunnelse

Ved omleggingen av arbeidsmarkedstiltakene har det kommet på plass et nytt tiltak AFT, Arbeidsforberedende Trening, som erstatter blant annet tiltaket Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift (KIA). I det gamle KIA-tiltaket var det imidlertid en mulighet for personer med nedsatt arbeidsevne å ta en fagutdannelse med fagbrev. Denne muligheten er ikke videreført i AFT, og er heller ikke ivaretatt i noen av de andre arbeidsmarkedstiltakene, som f.eks. det nye Opplæringstiltaket.
Konkret dreier det seg om at tiltaksområdet ikke lenger gir tilskudd til lønn, men kun dekker livsoppholdsytelse. Tariffen forutsetter imidlertid at lærlingene mottar lønn. Det nye tiltakssystemet låser dermed muligheter for at personer i et tiltaksløp kan ta fagbrev. Et svært tilpasset tilbud risikerer nå å bli bygd ned i forbindelse med overgangen til det nye tiltakssystemet. Dette er personer som trenger hjelp med mer enn bare det faglige, og som risikerer å stille bakerst i køen for ordinære lærlingeplasser hvis Nav ikke lenger kan dekke deler av lærlingens lønn. Erfaringer fra tiltaksarrangører viser likevel at nesten 90 prosent som fullfører et tilrettelagt fagopplæringsløp til fagbrev kommer i ordinær jobb på ordinære vilkår.
Det krever ingen friske midler for å unngå at tilbudet forsvinner ved utgangen av året, da det i inneværende år både er penger og tiltaksplasser for å opprettholde tilbudet, men det trengs i første omgang et forpliktende signal fra regjeringen om at man ønsker at denne gruppen fortsatt skal få mulighet til å ta et tilrettelagt fagopplæringsløp.
En mulig løsning kan være at personer med nedsatt arbeidsevne i et tiltaksløp kan motta tilskudd til tariffbestemt lærlingelønn i stedet for en livsoppholdsytelse når deltakeren starter læreperioden. Mulig det finnes andre måter en kan legge til rette for målgruppen f.eks. gjennom justeringer i forskriften for arbeidsmarkedstiltak. Utviklingen på arbeidsmarkedet tilsier nettopp et økende behov for faglært arbeidskraft.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Personer med nedsatt arbeidsevne er en sammensatt gruppe. Noen vil ikke kunne nyttiggjøre seg tiltak i ordinært arbeidsliv. For å bedre tilbudet til personer som har behov for et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø, ble det fra 1. oktober 2016 iverksatt et nytt tiltak. Det nye tiltaket, arbeidsforberedende trening (AFT), bygger på de to tiltakene arbeidspraksis i skjermet virksomhet og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift, som vil bli faset ut.
Erfaringene med tiltakene kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og arbeidspraksis i skjermet virksomhet viser at det er behov for et mer helhetlig og formidlingsrettet tilbud til personer med store bistandsbehov. Det er et mål at deltakerne i AFT-tiltaket får prøve seg i ordinært arbeidsliv så snart de er klare for det. Det skjermede arbeidsstedet skal i størst mulig grad fungere som en base for utprøving og arbeidsforberedende aktiviteter før opplæring og arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Deltakere på AFT-tiltaket vil ikke være ansatt og mottar ikke ordinær lønn.
Det er muligheter for å få tilbud om arbeidsmarkedstiltak som innebærer ulike former for opplæring med sikte på formell kompetanse. Erfaringer fra tiltaket arbeidspraksis i skjermet virksomhet viser at mange deltakere trenger en periode med utprøving og motivasjonsarbeid før de er klare for et langvarig opplæringsløp. AFT-tiltaket kan gi tilbud om ulike former for opplæring og arbeidstrening som vil styrke deltakerens mulighet for å gjennomføre en lærlingeløp. Det legges til grunn at den skjermede tiltaksbedriften samarbeider med ordinære virksomheter om deltakere som ønsker å fortsette i et ordinært lærlingeløp etter at AFT-tiltaket er avsluttet.
Det vil i årene som kommer være stor etterspørsel etter personer med fag- og yrkesutdanning. Derfor ble det fra 2016 opprettet et nytt toårig opplæringstiltak for arbeidssøkere med svake formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter. Tiltaket tar sikte på å styrke Arbeids- og velferdsetatens muligheter for å tilby arbeidssøkere en formell, yrkesfaglig kompetanse. Hele eller deler av opplæringen kan skje ute i bedrifter og virksomheter.
Opplæringstiltaket kan rettes inn mot ordninger som lærlingordningen, lærekandidatordningen og praksisbrevordningen. Både praksisbrev og fagbrev kan derfor være aktuelle mål for opplæringen. Det legges til rette for et tett samarbeid med de fylkeskommunale utdanningsmyndighetene om gjennomføringen av opplæringstiltaket, jf. Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse — Samordnet innsats for voksnes læring.
Som i alle opplæringsordninger i regi av Arbeids- og velferdsetaten vil deltakerne i det toårige opplæringstiltaket motta en offentlig livsoppholdsytelse. Ingen deltakere vil under opplæringen være ansatt hos en arbeidsgiver og derfor heller ikke motta lønn.
For bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater finnes det egne tilskuddsordninger. Dette er ordninger som ligger under utdanningsmyndighetenes ansvar. I tillegg til det ordinære lærlingtilskuddet finnes det også en egen ordning for bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilt behov, eksempelvis på grunn av nedsatt arbeidsevne.
Å løfte yrkesfagene er en av Regjeringens viktigste prioriteringer. Det er satt i gang et yrkesfagløft som skal heve statusen til yrkesfagene. Vi må øke rekrutteringen til fag- og yrkesopplæringen om vi skal demme opp for den framtidige mangelen på fagarbeidere.
Et av hovedmålene med regjeringens satsing på yrkesfag er å skaffe flere læreplasser, slik at flere får fag- eller svennebrev. Derfor har også lærlingtilskuddet blitt økt i flere omganger i denne stortingsperioden. Mitt departement har i denne saken tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet for å se nærmere på om dagens tilskuddsordninger er gode nok, og hva som eventuelt hindrer at elever med nedsatt arbeidsevne får læreplass og fagbrev.