Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1187 (2016-2017)
Innlevert: 31.05.2017
Sendt: 31.05.2017
Besvart: 08.06.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hvor mange enkeltmannsforetak er det blant aktørene, leverandører og underleverandører, som har vunnet anbud på avklarings- oppfølgingstiltakene i NAV?

Begrunnelse

I rapporten " Milliarder - ikke mennesker " av Leikvoll og Herning sies det at svært mange av aktørene som har vunnet anbudene ikke har faste ansatte. De knytter til seg personer som må opprette enkeltmannsforetak for å jobbe. Disse er selv ansvarlig for sykelønn og pensjon, er derfor billigere å bruke enn fast ansatte. I rapporten sies det at de som får en avtale med selskapet "Din utvikling" ikke kan ta arbeid for andre og har klare instrukser for hvilket arbeid som skal utføres osv.

Dette tyder på at de fungerer som ordinære arbeidstakere.

I et avisoppslag med en direktør i et at de store kommersielle selskapene i velferdsbransjen opplyses det at de har 350 konsulenter og 120 ansatte. Dette tyder på at dette er en organisering som brer om seg i leverandører til det offentlige.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Arbeids- og velferdsetaten har ikke inngått avtaler med leverandører av avklarings- og oppfølgingstiltak som er enkeltmannsforetak.

Den enkelte leverandør kan ha tilknyttet seg innleide konsulenter registrert som enkeltmannsforetak eller ha inngått avtaler med underleverandører som benytter dette i sin virksomhet. Det finnes imidlertid ingen landsomfattende oversikt over enkeltmannsforetak på dette området siden Arbeids- og velferdsetaten etter regelverket for offentlige anskaffelser ikke kan stille krav til hvordan leverandører på dette markedet organiserer sin virksomhet. Dette er derfor opplysninger som tidligere ikke er samlet inn.

En foreløpig oversikt utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet kan indikere at det er et fåtall leverandører med kontrakt med etaten som benytter innleide konsulenter i sin virksomhet. I åtte fylker rapporteres det at det ikke benyttes innleide konsulenter registrert som enkeltmannsforetak. Holdes selskapet Din Utvikling utenfor, tyder et usikkert anslag på at antall innleide konsulenter i andre selskaper er under 100 personer.

Direktoratet opplyser at det blant annet benyttes innleide konsulenter registrert som enkeltmannsforetak til opplæring og kursing av de ansatte, men ikke til direkte oppfølging av deltakere. Direktoratet opplyser at enkeltmannsforetak også har vært benyttet tidligere for arbeidsmarkedstiltak, for eksempel i arbeidsmarkedsopplæring (AMO) der enkelte leverandører har tilknyttet seg spesiell kompetanse fra enkeltmannsforetak/freelancer som kursholder innenfor enkelte områder der tilbyder selv ikke besitter kompetansen i egen organisasjon, eller hvis andre omstendigheter som geografi har gjort det nødvendig å benytte innleie.

Jeg ser at det i noen tilfeller kan være hensiktsmessig for et selskap å kjøpe inn ulike supplerende tjenester via enkeltmannsforetak. Dersom store deler av virksomheten baserer seg på dette, kan det være grunn til å se nærmere på selskapets organisering.

Når det gjelder selskapet Din Utvikling, er denne saken som jeg tidligere har redegjort for i Stortingets spørretime, under behandling i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Direktoratet har bl.a. i et brev av 26. mai d.å. forelagt saken for Arbeidstilsynet. Som det framgår av brevet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet kan det være uheldig overfor konkurrerende selskap om man velger en organisasjonsmodell av blant annet konkurransemessige grunner, og hvor flertallet av veilederne og tilretteleggerne er innleide konsulenter. Jeg vil på generelt grunnlag understreke at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Jeg vil nå avvente Arbeids- og velferdsdirektoratets videre oppfølging av denne konkrete saken.

Jeg vil også nevne at Arbeids- og sosialdepartementet har gitt Proba Samfunnsanalyse A/S i oppdrag å evaluere anbudsutsettingen av arbeidsmarkedstjenester. Det har foreløpig vært en diskusjon om hvem som leverer tjenester. Denne reformen bør primært bedømmes ut fra kvaliteten på det tjenestetilbudet som brukerne får. Evalueringer har vist at dette tilbudet ikke var godt nok før. Når NAV nå velger leverandører, er det kvaliteten på tilbudet til brukerne som er det viktigste kriteriet. Målet er at dagens anbudsbaserte modell og leverandører skal gi NAVs brukere et bedre tilbud.