Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1191 (2016-2017)
Innlevert: 31.05.2017
Sendt: 01.06.2017
Besvart: 09.06.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg viser til statsrådens svar på mitt spørsmål om Marienlyst-saken i Drammen, jf. Dokument 15:1086 (2016-2017). Jeg er ikke fornøyd med det svar som er avgitt og stiller derfor nytt spørsmål.
Mener statsråden at det er holdbart at Fylkesmannen som statens representant legger til grunn en uriktig rettsoppfatning og som derfor kan ha betydning for lovligheten av kommunens planvedtak?

Begrunnelse

Jeg er ikke tilfreds med det svar som er avgitt. Det er skuffende at statsråden vegrer seg for å gå inn i den konkrete plansaken og ta stilling til om planvedtaket er fattet på rett grunnlag. Statsråden har således ikke besvart det spørsmål som er stilt. I stedet henviser statsråden i svaret til bl.a. at Drammen kommune har bedt om veiledning fra departementet om hvordan kravene til konsekvensutredning er. Statsråden skriver at departementet vil følge opp denne henvendelsen og gi nærmere avklaring på kravene kommunen må følge.

Ifølge Sivilombudsmannen legger Fylkesmannen til grunn en uriktig rettsoppfatning når det det gjelder kravene til konsekvensutredning, en rettsoppfatning som ombudsmannen sier er egnet til å skape usikkerhet ved gyldigheten av kommunens planvedtak. Ombudsmannen peker på at myndighetene som behandler arealplansaker har et særlig ansvar for å ivareta barn og unges interesser. Etter mitt syn er det særlig alvorlig i lys av Fylkesmannens særskilte rolle ved ivaretakelse av barn og unges interesser i planarbeidet. Manglende utredning og vurdering av disse hensyn kan bidra til å svekke folks tillit til forvaltningen. Det er nettopp det som har skjedd i Marienlystsaken.

Saken dreier seg om nødvendig konsekvensutredning av kommuneplanforslag og nasjonale målsetninger om ivaretakelse av hensynet til barn og unges interesser i planleggingen. Sivilombudsmannen anser saken som prinsipielt viktig.

Denne saken handler ikke bare om hensynet til det kommunale selvstyret. Den gjelder i høyeste grad spørsmålet om Fylkesmannens rolle og hans rettsoppfatning. I denne saken har Fylkesmannen - som statens regionale representant - forfektet en rettsoppfatning til støtte for kommunen, som Sivilombudsmannen konkluderer med er uriktig. Dette er særlig alvorlig i lys av Fylkesmannens særskilte rolle ved ivaretakelsen av barn og unges interesser i planarbeidet. Som det fremgår har ombudsmannen merket seg at Fylkesmannen ikke konkluderer med at forholdet utelukker at det hefter usikkerhet ved planvedtakets lovlighet. Det foreligger derfor sterke grunner for å få en avklaring på spørsmålet om lovligheten av kommunens planvedtak. I motsatt fall vil Fylkesmannens uriktige rettsoppfatning kunne bli stående som rettsgyldig. Ombudsmannen har uttalt at det er uheldig at en slik rettsoppfatning for fremtiden legges til grunn av Fylkesmannen eller andre.

På denne bakgrunn bør departementet omgjøre sin beslutning og gripe inn i den konkrete saken og foreta lovlighetskontroll av kommunens planvedtak.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Spørsmålet som tas opp gjelder kommuneplanens arealdel for Drammen kommune. Planen ble vedtatt av kommunen 5. oktober 2015. Spørsmålet som er stilt av representanten Lundteigen er i sitt innhold svært likt tidligere spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Lundteigen datert 9. mai 2017. Jeg svarte på dette spørsmålet i brev 16. mai 2017.

Sivilombudsmannen har vurdert spørsmålet om lovlighetskontroll av kommunens planvedtak etter kommuneloven § 59. Fylkesmannen i Buskerud gjorde på denne bakgrunn en annengangs vurdering av om fylkesmannen av eget tiltak skulle ta saken opp til lovlighetskontroll. Uavhengig av om det skulle hefte usikkerhet ved planvedtakets lovlighet, konkluderte fylkesmannen etter en helhetsvurdering med at det ikke var grunn til å ta kommuneplanen i Drammen kommune opp til lovlighetskontroll. Sivilombudsmannen fant deretter å la saken bero med fylkesmannens nye vurdering.

På denne bakgrunn sa jeg i mitt svar 16. mai 2017 at departementet ikke hadde funnet grunn til å gå inn i kommuneplanen for Drammen kommune. Jeg opprettholder mitt tidligere standpunkt. Jeg kan ikke se at fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig rettsoppfatning i saken om lovlighetskontroll.