Kirsti Bergstø (SV): I et brev til ledelsen ved St Olavs Hospital i Trondheim, kommer Norsk Sykepleierforbund med sterk bekymring for at nye sparetiltak vil ramme pasientsikkerheten og øke belastningen på de ansatte. Blant annet skal tiden sykepleierne bruker mellom vaktene for å gi god informasjon om den enkelte pasient på avdelingene, kuttes.
Hva vil helseministeren gjøre konkret for å ivareta pasientsikkerheten og de ansattes rettigheter når man blant annet går bort fra prinsippet om femdagers arbeidsuke?
Begrunnelse
De siste årene har sykepleietjenesten ved St. Olavs Hospital vært gjenstand for kontinuerlig effektivisering med det mål å skulle tilfredsstille økonomiske og produktivitetsmessige krav fra RHF og departementet. Tillitsvalgte har uttalt at effektiviseringspotensialet ved St. Olavs Hospital er ansett som tatt ut.
Helseforetaket er i en situasjon med vedvarende høyt pasientbelegg. Denne situasjonen er ikke ny og er godt kjent for både sykehusledelse og landets helsemyndigheter. Det er i dag mange steder ikke kapasitet til å ta unna "toppene". Noen avdelinger har over tid hatt langt over 100 % belegg. Rapport fra Barne- og ungdomsklinikken fra februar 2017 viser at de har hatt opp mot 170 % belegg på senvinteren. I denne rapporten uttrykker også klinikksjefen sin bekymring for bemanningssituasjonen og det høye arbeidspresset for ansatte. På tross av et allerede stort arbeidspress på sykepleietjenesten i hele organisasjonen, settes det i gang arbeider for ytterligere effektivisering av sykepleietjenesten. Blant annet er det foreslått å redusere overlappingstiden mellom vaktene. De tillitsvalgte i Sykepleierforbundet uttrykker bekymring for kvaliteten på kommunikasjonen i vaktskiftene og dermed for pasientsikkerheten dersom denne tiden skal forkortes. Rapporttiden er også en tid der man skal kunne ha faglige drøftinger og utveksle kunnskap. Ved å forkorte overlappingstiden forkortes arbeidsdagen og gir dermed grunnlag for utvidelse av normalarbeidsuken på fem dager for heltidsansatte. Her går arbeidsgiver bort fra et prinsipp som er bærende i norsk arbeidsliv, nemlig fem dagers arbeidsuke i gjennomsnitt. På denne måten tar man også bort dager som skal fungere som lovfestet kompenserende hvile fordi turnus er ansett som helsebelastende i seg selv. Når man i tillegg vet at det i langtidsbudsjettet er anslått en årlig aktivitetsøkning på 1,2 %, fortsatt årlig effektivisering samt en økning i bemanningen på kun 25 årsverk i perioden 2018-203, er det grunn til å frykte at situasjonen vil vedvare.