Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1327 (2016-2017)
Innlevert: 19.06.2017
Sendt: 20.06.2017
Besvart: 28.06.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Hvilken søknad vil bli foretrukket i en situasjon der to søknader om utviklingskonsesjoner for lakseoppdrett er kvalitativt like gode, men den ene teknologien er mer kostbar enn den andre?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmål er tilbakemeldinger fra næringsaktører om at konseptene blir belønnet ved tildeling dersom de er kostbare.
Det naturlige vil være å etterstrebe ny teknologi eller driftsmetoder som er kostnadseffektive og ikke kostnadsdrivende.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Kriteriene for å få tildelt utviklingstillatelser følger av kapittel 5 i laksetildelingsforskriften av 22. desember 2004 nr. 1798. I § 23b fremgår det at søker kan få tildelt tillatelse til akvakultur av matfisk til prosjekter som kan bidra til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet med ordningen er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor. Ordningen legger til rette for dette ved at det gis risikoavlastning i form av at de som får utviklingstillatelser får benytte biomasse vederlagsfritt i utviklingsperioden samt mulighet for å konvertere tillatelsen til en ordinær kommersiell tillatelse dersom målkriteriene som er satt for prosjektet oppnås. Dette tilsier at listen for å få tillatelse må være høy.
Det er videre fastsatt retningslinjer for behandlingen av søknader om utviklingstillatelser. Disse er tilgjengelig på Fiskeridirektoratet sine nettsider. I punkt 3.1 i retningslinjene står det at:

"Utgangspunktet er at dette er en ordning som omfatter de store prosjektene som næringen selv ikke vil/kan ta risikoen ved å realisere på egen hånd. I vurderingen av hva som er en betydelig investering kan det tas hensyn til både den reelle størrelsen på investeringen, men det er også en viss adgang til å ta hensyn til søkers evne til å foreta slike investeringer som omsøkt."

Det må skilles mellom investeringer i utviklingsfasen og kostnadene ved å benytte konseptene i ordinær kommersiell drift, dersom utviklingen blir vellykket. Kravene som stilles i forskriften omfatter kostnadene i utviklingsfasen. Det er ikke slik at konsepter som vil være kostbare i drift favoriseres ved tildeling. Konseptene som hittil har fått tilsagn om utviklingstillatelser og de konseptene som har fått tilbakemelding om at de behandles med sikte på tildeling, er ulike konsepter med ulike kostnadsbilder. Det må også legges til grunn at søkerne selv er nærmest til å vurdere størrelsen på investeringene sett opp mot forventet inntjening.
Det fremgår videre av retningslinjene punkt 3.1 at det gjelder et køprinsipp ved tildeling av tillatelser:

"Det skal ikke tildeles tillatelser til like eller tilnærmet like prosjekter, da dette ikke vil bidra til å oppnå formålet med ordningen. Forutsatt at begge/alle søknadene oppfyller vilkårene for å få tildelt tillatelse, er det den søknaden som kom først inn til Fiskeridirektoratet som eventuelt kan tildeles tillatelse. Dersom to eller flere like eller tilnærmet like søknader kommer inn samme dag, vil det bli foretatt loddtrekning. Departementet presiserer at dette ikke utelukker at det kan tildeles tillatelser til ulike prosjekter som bygger på noenlunde sammenfallende grunnprinsipper, så fremt begge prosjektene hver for seg innebærer betydelig innovasjon."

Det enkle svaret på spørsmålet er altså at den søknaden som kommer først, blir behandlet først, og hvis konseptene er like, blir bare den første innvilget.