Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1334 (2016-2017)
Innlevert: 21.06.2017
Sendt: 21.06.2017
Besvart: 29.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Pasienter med betennelse i tannkjøtt eller hals (marginal periodontitt) gir i dag automatisk stønadsrettigheter i HELFO, mens det finnes ingen refusjonsordninger for behandling av betennelsesprosess i kjevebeinet (apikal periodontitt). Begge utgjør tilsammen våre vanligste beinsykdom og skyldes infeksjonssykdom som gir beinnedbrytning av kjevebeinet og bakterier kan spres videre via blodbanen til andre organer som hjerte, hjerne og nyrer.
Vil statsråden ta initiativ til at begge diagnosene kan bli stønadsberettiget?

Begrunnelse

Infeksjonen brer seg enten via tannkjøttlommer (marginal periodontitt) eller via tennenes rotkanaler (apikal periodontitt). Ved begge tilstander er det i dag gode holdepunkter for sammenheng med systemiske sykdommer, fordi bakterier kan spres fra kjevebeinet via blodbanen til andre organer.

Diagnosen marginal periodontitt gir automatisk stønadsberettigelse i HELFO. Det gjør også behandling som tar sikte på å gi erstatning etter tanntap som skyldes marginal periodontitt.

Det finnes ingen automatisk refusjonsordning for behandling av apikal periodontitt, eller for erstatning som skyldes tap av tenner på grunn av denne sykdommen.

Apikal periodontitt er vanligvis en følgetilstand av dyp karies og tannskader og rammer derfor oftere yngre pasienter enn marginal periodontitt.

Behandlingen av en jeksel med diagnose apikal periodontitt beløper seg til ca. kr. 7000,-.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Først vil jeg opplyse representanten om at det finnes refusjonsordninger for behandling av betennelsesprosess i kjevebenet (apikal periodontitt). I de tilfeller behandlingen krever operasjon (rotspissamputasjon) gis det stønad fra folketrygden uavhengig av annen sykdom eller diagnose. I 2016 ble det utbetalt om lag 17 mill. kroner i stønad til slike operasjoner. Det gis også stønad til behandling av apikal periodontitt i de tilfeller slik behandling anses nødvendig for personer som fyller vilkår for stønad til tannbehandling ved en rekke medisinske diagnoser/sykdommer mv., eller ved skader/ulykker. I 2016 ble det utbetalt om lag 63 mill. kroner fra folketrygden i stønad til slik behandling (rotfylling). Refusjonsbeløpene for rotfylling ble økt med om lag 65 pst. fra 1. januar 2014 sammenliknet med refusjonssatsene i 2013. I tillegg til stønad til selve behandlingen av apikal periodontitt gis det også stønad til undersøkelse, røntgenbilder, laboratorieprøver og anestesi mv. i forbindelse med behandlingen. Den samlede stønad ved behandling av apikal periodontitt utgjorde i 2016 om lag 90 mill. kroner. I tillegg gis det ved enkelte medisinske diagnoser/sykdommer mv. også stønad til rehabilitering av tannsett når tann er tapt som følge av apikal periodontitt.

På tannhelsefeltet har Solberg-regjeringen prioritert stønadsordninger for pasientgrupper som opplever store tannhelseproblemer og for personer med lave inntekter og høye behandlingsutgifter. Som representanten er kjent med har regjeringen oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Utvalgets mandat omfatter også tannhelse. Et sentralt tema blir prioritering av offentlig finansiering av tannbehandling, enten utført av offentlig tannhelsetjeneste eller finansiert som stønad fra folketrygden. Jeg ser det som naturlig at stønadsordning til behandling av apikal periodontitt vil kunne inngå i utvalgets vurderinger, basert på de prioriteringskriterier utvalget vil foreslå.