Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1466 (2016-2017)
Innlevert: 10.08.2017
Sendt: 10.08.2017
Besvart: 15.08.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva vil justis- og beredskapsministeren gjøre for å unngå at uriktige anmeldelser henlegges med grunnlag i «bevisets stilling», og i stedet henlegges som «intet straffbart forhold»?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller har blitt kontaktet av fortvilte borgere som ikke føler at de blir helt renvasket for uriktige anmeldelser. Spesielt i saker som omhandler seksuelle overgrep kan det være belastende at en sak henlegges med koden «bevisets stilling» og ikke med koden «intet straffbart forhold». En person som er urettmessig anmeldt vil i disse tilfellene ha få muligheter for å kunne bli 100 prosent renvasket. Spørsmålsstiller har forståelse for at dette kan være en stor belastning for personer som er urettmessig anmeldt for alvorlige forhold.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Retningslinjer om anvendelsen av de ulike henleggelsesgrunnlagene er blant annet gitt i riksadvokatens rundskriv nr. 3/2006. Tre henleggelsesgrunnlag er mest aktuelle i saker mot person: Intet straffbart forhold, intet straffbart forhold anses bevist, og henleggelse etter bevisets stilling.
Det første henleggelsesgrunnlaget, intet straffbart forhold, kan bare benyttes når det anmeldte forholdet ikke rammes av noen straffebestemmelse, eller når det er åpenbart at den anmeldte ikke er gjerningspersonen (vedkommende var vitterlig ikke på stedet på det aktuelle tidspunktet, det har funnet sted en personforveksling mv).
Saker som henlegges fordi det ikke er (tilstrekkelig) bevist at den anmeldte har begått et straffbart forhold, henlegges enten etter "bevisets stilling" eller som "intet straffbart forhold anses bevist".
Begrunnelsen bevisets stilling benyttes i de aller fleste tilfeller, og favner alt fra saker hvor mistanken er svakt fundert til saker hvor bevisene nær kan begrunne en tiltale. Denne henleggelseskoden gjenspeiler det strenge beviskravet i strafferetten. Påtalemyndigheten tar som kjent ut en tiltale bare dersom man er overbevist om den siktedes straffeskyld, og man mener straffeskylden kan bevises ut over enhver rimelig tvil. En henleggelse etter bevisets stilling gir uttrykk for at det strenge beviskravet ikke er oppfylt, og den anmeldte skal anses som uskyldig.
Begrunnelsen intet straffbart forhold anses bevist benyttes mer unntaksvis, og kun når resultatet av etterforskingen tydelig viser at den anmeldte ikke har begått en straffbar handling – dvs. når det er bevist at det ikke har skjedd noe straffbart. Dette er situasjonen i relativt få saker, blant annet fordi det forutsetter at en gjennom etterforskingen har kunnet klarlegge faktum tilstrekkelig til å trekke en slik konklusjon. Men dersom etterforskingen først tydelig viser at det ikke har skjedd noe straffbart, skal altså saken henlegges med begrunnelsen "intet straffbart forhold anses bevist".
Riksadvokaten og statsadvokatene fører kontroll med bruken av henleggelseskoder som ledd i sine inspeksjoner og annen fagledelse rettet mot straffesaksbehandlingen i politiet, samt ved sin behandling av klager på politiets bruk av henleggelseskoder.
Jeg har full forståelse for at personer som utsettes for uriktige anmeldelser ønsker at saken henlegges på en måte som med all mulig tydelighet renvasker dem. Jeg understreker derfor at det ikke er grunnlag for å forstå henleggelseskoden bevisets stilling slik at den sår tvil om den aktuelle personens uskyld, like lite som når en domstol i en frifinnende dom også omtaler forhold som kan tale for straffeskyld.
Anvendelsen av henleggelseskode i den enkelte sak hører under Riksadvokatens ansvarsområde. Under henvisning til overstående redegjørelse, som er basert på innspill fra Riksadvokaten, kan jeg ikke se behov for at jeg som justis- og beredskapsminister griper inn i anvendelsen av henleggelseskoder generelt.