Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1484 (2016-2017)
Innlevert: 14.08.2017
Sendt: 15.08.2017
Besvart: 24.08.2017 av næringsminister Monica Mæland

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for etablering av grønne datasentre i Norge og særlig sentre som kan være et samarbeid mellom offentlige og private aktører?

Begrunnelse

Å legge til rette for datasenterindustri, er god omstillingspolitikk, god næringspolitikk og god klimapolitikk. Det kan også være god forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Datasenteret er den digitale økonomiens basisinfrastruktur. Alt man gjør på en PC eller smarttelefon, er innom et datasenter. I datasenteret prosesseres og lagres dataene. Ciscos Global Cloud Index (GCI) estimerer at innen 2018 ventes 76 prosent av all datasentertrafikk å komme fra såkalte skytjenester.

Å plassere sine IT-tjenester i «skyen», har blitt et velkjent begrep. Men «skyen» er ingen sky. Den er i praksis digre serverparker, datasentre, som sluker strøm. Serverne skal driftes og kjøles. Dette gjør datasentre til svært kraftkrevende anlegg. Går de på skitten kraft, skaper de store utslipp. Boston Consulting Group (BCG) anslår at det vil bli bygget 60 nye storskala datasentre i Vest-Europa innen 2020.

Norden peker seg ut som en særlig gunstig region. Vi har høy andel fornybar kraftproduksjon, stabil leveringssikkerhet, og blant Europas laveste strømpriser. Dette er avgjørende. Strømkostnader utgjør ifølge den norske aktøren GreenMountain om lag 50 prosent av driftskostnadene ved et datasenter. Norden har også et kaldt klima, som åpner for naturlig kjøling av serverne ved bruk av kald luft eller kaldt vann.

Stortinget har i langstidsplanen for Forsvaret vedtatt å lokalisere Cyberforsvaret på Jørstadmoen ved Lillehammer. Center for Cyber and Information security (CCIS) ved NTNU Gjøvik er ledende på forskning innen cybersikkerhet. Sammen planlegger disse og flere aktører en såkalt cyberrange, eller et digitalt øvingsfelt for cybersikkerhet. En fullskala arena er beregnet til 250 mill. kr og kan realsieres fram mot 2025.

I sum vil denne regionen med mye data-aktivitet i offentlig regi ha et betydelig behov for datalagringskapasitet. Både Cyberforsvaret på Jørstadmoen og NTNU Gjøvik ligger i nærheten av eksisterende vannkraftanlegg og det ligger godt til rette for såkalte grønne datasentre. Dette kan gi kapasitet til både offentlige og private aktører – og på sikt gi en stor klyngeeffekt IKT- og cybersikkerhet.

Men virkemidlene for å bygge ut slike anlegg i Norge henger etter de andre nordiske landene – og i Norge er det også krevende å få offentlige aktører til å samarbeide med hverandre.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 637 bedt regjeringen utarbeide en strategi som beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere etablering av grønne datasentre i Norge. I Meld. St. 27 (2015-2016) Digital Agenda for Norge informerte regjeringen om at den vil utarbeide en strategi for samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling av store datasentre i Norge. I samarbeid med berørte departementer er Nærings- og fiskeridepartementet i gang med å utarbeid en strategi for samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling av datasentre i Norge. Det tas sikte på at strategien legges fram i 2017. Regjeringen vil ved fremleggelsen av strategien komme tilbake med oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle. Det er imidlertid allerede gjennomført tiltak som også kommer datasenternæringen til gode. Regjeringen bruker skatte- og avgiftspolitikken som virkemiddel for å øke verdiskapingen og bedre miljøet. Samlede netto skatte- og avgiftslettelser under denne regjeringen er om lag 22 mrd. kroner. Regjeringen har siden 2013 blant annet redusert selskapsskatten, formuesskatten og el-avgift for datasentre. Dette er tiltak som kommer datasenternæringen til gode. Norge har også andre forutsetninger foruten de økonomiske, som gjør at vi er en attraktiv datasenternasjon. Vi har et stabilt og demokratisk samfunn. De naturgitte forutsetningene er gode, med kjølig klima og gode grunnforhold, vi kan tilby store mengder fornybar kraft til gunstige priser, og vi har en kompetent arbeidsstyrke. Det har de senere årene blitt etablert flere såkalte «colocations» datasentre i Norge, altså datasentre som leier ut datasenterkapasitet. Mange av disse er allerede i full drift, med muligheter for ytterligere utvidelser. Det har også blitt annonsert planer om bygging av nye datasentre. Dette viser at Norge anses som en attraktiv lokasjon for datasenteretableringer. Forsvarsdepartementet har to planlagte prosjekter som skal dekke behovet for datasenterkapasitet i forsvarssektoren. Det er få direkte sammenhenger mellom lokalisering av et datasenter, brukerne og IKT-virksomheten. Forsvarssektoren vil benytte seg av flere datasentre lokalisert på ulike geografiske steder for å oppnå nødvendig grad av robusthet.