Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1543 (2016-2017)
Innlevert: 01.09.2017
Sendt: 01.09.2017
Besvart: 12.09.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Frisørbransjen er opptatt av et seriøst arbeidsliv og konkurranse på like vilkår. Frisørbransjen har i alle år tolket forskriftene om hygienekrav i "frisørforskriften" som at det skal være innlagt vann og vask for kunder og frisører. Dette kravet fravikes nå av enkelte aktører i frisørmarkedet. Dette har både økonomiske og helsemessige konsekvenser.
Hvordan skal forskriftene forstås og hvordan sørger regjeringen for at den blir håndhevet?

Begrunnelse

Vann og vask er svært dyrt å installere. Formålet med forskriftene om hygienekrav i "frisørforskriften" er å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og hindre smitte/sykdommer. Forskriftene ble senest endret i 2012.

Frisørbransjen frykter at befolkningen skal stille spørsmål ved hygienen i salongene og et negativt omdømme for frisørbransjen.

NHO Handel har ikke undersøkt i hele landet men opplever det som utfordrende at kommunene ikke fører tilsyn med loven. Forskriftene pålegger både melding og internkontroll i tillegg til at den pålegger faktiske gjøremål og innretninger.

NHO Handel fikk klart svar fra Helsedirektoratet i februar 2017 og det samme fra Folkehelseinstituttet om faren for smitte dersom det ikke var gode muligheter for håndvask og vask av utstyr slik det er beskrevet i forskriftene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Forskrift 6. mai 1998 nr. 581 om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer i virksomhetene som omfattes av forskriften, herunder frisørvirksomhet. Forskriften stiller krav om at lokaler som benyttes til frisørvirksomhet skal meldes til kommunen før lokalene tas i bruk. Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt slik at rengjøring, desinfeksjon eller sterilisering, og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Videre stilles det krav om at utstyr som benyttes i frisørvirksomhet skal være rengjort.

I skriftlig uttalelse tidligere i år har Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet tolket forskriftens krav om hygienisk tilfredsstillende virksomhet og rengjøring av utstyr som påbud om innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter for rengjøring av frisørutstyr og frisørenes hender. Et slikt påbud gjelder uavhengig av om vask av kundens hår i det enkelte tilfelle anses nødvendig eller ikke. Hva som er tilstrekkelig antall vaskeservanter, vil avhenge av virksomhetens størrelse og innredning mv. Folkehelseinstituttet har opplyst at vann alene ikke vil ha tilstrekkelig desinfiserende effekt på lus o.l. som måtte finnes i kammer, børster og annet utstyr. Dette forutsetter desinfisering av utstyret.

Jeg er enig i vurderingen fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. En del av regelverket innen miljørettet helsevern, herunder den aktuelle forskriften som regulerer frisørvirksomheter, er generelt utformet med såkalte funksjonskrav. Dette innebærer at regelverkets detaljer ofte overlates til faglige normer, veiledere og lokal, forsvarlig skjønnsutøvelse.

Frisørbransjen har i alle år innfortolket et krav om innlagt vann og vask i forskriften, men enkelte nye frisørvirksomheter ser annerledes på dette. Slik jeg kjenner til det har det vokst frem et nytt konsept, der frisørvirksomheter etablerer seg i kjøpesentre, ikke tilbyr kundene hårvask eller farging av hår, og benytter felles kundetoalett til vask av utstyr og frisørenes hender. Frisørvirksomheter uten innlagt vann og vask vil innebære økt smitterisiko. Å benytte felles kundetoalett til rengjøring av virksomhetens utstyr kan ikke være forsvarlig, da både dørhåndtak, vask og andre innretninger på slike toalett ofte er kontaminert med bakterier.

I samsvar med Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets tolkning har bransjen til nå tolket forskriften slik at det kreves innlagt vann og vask. At bransjen allerede har innfortolket et slikt krav i forskriften kan være en grunn til man ikke tidligere har sett behov for at detaljkrav om innlagt vask og vann fastsettes direkte i forskriften. Departementet vil i samarbeid med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurdere om det er behov for regelverksendringer for å formelt tydeliggjøre kravet.

Kommunen fører tilsyn med at forskriftens bestemmelser overholdes. Kommunens tilsynsvirksomhet skal prioriteres etter en helhetlig vurdering av helserisiko. I 2016 utga Helsedirektoratet en oppdatert veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern. Veilederen er tenkt revidert ved jevne mellomrom og Fylkesmennene skal bidra til implementeringen. Videre arbeider departementet med utvikling av hjemler for å gi kommunen mulighet til å anvende overtredelsesgebyr som reaksjonsmiddel i sin tilsynsvirksomhet innen miljørettet helsevern. Dette vil kunne bidra til en mer effektiv håndheving og dermed bedre etterlevelse av regelverket innen miljørettet helsevern.

I de periodiske folkehelsemeldingene gir regjeringen signaler for folkehelsearbeidet. Både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal etter folkehelseloven blant annet følge med på de forhold som påvirker folkehelsen. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet arbeider nå med en kartlegging av kommunens kompetanse innen miljørettet helsevern for på en bedre måte kunne ivareta sine rådgivningsoppgaver. Som utgangspunkt gir disse forholdene samlet et godt grunnlag for håndheving og etterlevelse av regelverket innen miljørettet helsevern, herunder hygienekrav til frisørvirksomheter.