Skriftlig spørsmål fra Kjell-Idar Juvik (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1552 (2016-2017)
Innlevert: 04.09.2017
Sendt: 04.09.2017
Besvart: 12.09.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjell-Idar Juvik (A)

Spørsmål

Kjell-Idar Juvik (A): I regjeringsplattformen fremgår at regjeringen vil styrke tilbudet om behandlingsreiser og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere pasientgrupper. Jeg er kjent med at mange pasienter er på ventelista da reisen til Tyrkia er avlyst. Hvordan kan en beslutning som denne bli tatt uten et politisk vedtak, når så mange pasienter blir rammet av dette og vem har OUS rådført seg med.
Hvordan stiller helseministeren seg til denne avgjørelsen og hva vil han gjøre for å gi alle et tilbud i 2017?

Begrunnelse

Behandlingsreiser til utlandet er i dag en tilskuddsordning med egen post på statsbudsjettet, kap. 733 post 70. Offentlig finansierte behandlingsreiser startet med en prøveordning for pasienter med revmatoid artritt og psoriasis i 1976. Formålet var å tilby et alternativ til behandling i Norge, samt å øke behandlingskapasiteten. Tilbudet kom på statsbudsjettet i 1984 og ble permanent i 1997.

Ordningen med behandlingsreiser finansieres ved et statlig tilskudd som vedtas av Stortinget i det årlige statsbudsjettet. Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvar for ordningen. Ansvaret for å behandle søknader om behandlingsreiser er delegert til Oslo

universitetssykehus HF, seksjon for behandlingsreiser.

Jeg er blitt kontaktet av flere pasienter som er misfornøyd med at tilbudet er kraftig redusert da man kansellerer reiser til Tyrkia i år.

Behandlingssenteret Balçova Termal i Izmir, Tyrkia, har behandlet norske revmatikere siden mars

1992. I løpet av 24 år har de opparbeidet en enorm kompetanse i fysikalsk behandling av revmatiske sykdommer. Balçova Termal er den behandlingsinstitusjonen i utlandet med størst kapasitet. Så denne kanselleringen har ført til at det har gått tapt ca. 880 plasser årlig.

Begrunnelsen for kanselleringen ble oppgitt å være terroraksjonene som var i Tyrkia i 2016 samt bilbomben som gikk av i Izmir i januar i år.

408 pasienter stod uten tilbud etter kanselleringen. I slutten av februar ble det opplyst om at OUS hadde fremskaffet 193 ekstra plasser for vårsesongen. Etter dette var det da 215 pasienter som stod uten tilbud i vårhalvåret. OUS, seksjon for behandlingsreiser har bekreftet at de ikke vil klare å fremskaffe det antall plasser i år som er gått tapt, etter kansellering av behandlingsreiser til Balçova Termal. For høstsesongen står det ca.1160 pasienter på venteliste. Helsedepartementet skal ha oversikt over hvor mange pasienter som er blitt rammet av denne avgjørelsen.

En konsekvens av denne kanselleringen kan være at flere av de pasientene som har mistet tilbudet dette året, jeg er kontaktet av flere pasienter, og de viser til at flere vil havne ut i langtidssykemelding om det ikke blir gitt tilbud til alle.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) er tillagt det faglige og administrative ansvaret for ordningen med Behandlingsreiser til utlandet. Dette innebærer at OUS har ansvaret for organisering og håndtering av ordningen og har som følge av dette ansvar både for det faglige innholdet og for sikkerheten for pasienter og ansatte.

OUS har opplyst at de ble bekymret for sikkerhetssituasjonen for pasienter og ansatte som følge av den situasjonen som oppsto i forbindelse med forsøket på statskupp i Tyrkia i august 2016. På den tiden hadde OUS både pasienter og ansatte i Tyrkia. OUS kontaktet Helse Sør-Øst RHF om dette i eget brev i august 2016. Sesongen 2016 ble gjennomført uten endringer, men med kontinuerlig vurdering av sikkerheten også i samarbeid med det norske helsepersonellet som utover høsten befant seg i Tyrkia.

I begynnelsen av 2017 endret situasjonen seg og spisset seg til som følge av attentater som i ett tilfelle skjedde relativt nær et av behandlingssentrene. OUS oppfattet derfor sikkerhetssituasjonen som skjerpet og med det ansvar som er tillagt OUS både for pasienter og ansatte, valgte OUS å avslutte aktiviteten i Tyrkia umiddelbart. OUS har hele tiden vurdert situasjonen også ut fra de reiseråd og den reiseinformasjon som har vært tilgjengelig på UDs hjemmesider og som også henviser videre til andre lands reiseråd som til dels har vært ytterligere skjerpet. UDs reiseråd ble i tillegg skjerpet ved den siste oppdateringen i begynnelsen av 2017. OUS var derfor i januar 2017 av den oppfatning at når man så på hendelsene i Tyrkia under ett var det en betydelig risiko for uroligheter og flere terrorangrep, også i nærheten av de behandlingsstedene OUS benyttet. Ut fra en føre-var-tilnærming mente OUS at aktiviteten i Tyrkia måtte avsluttes umiddelbart.

OUS holdt Helse Sør-Øst RHF orientert om vurderingene, de mulige konsekvensene og den endelige beslutningen om avvikling.

Jeg ble tidlig orientert om at OUS hadde besluttet å avslutte aktiviteten i Tyrkia innenfor ordningen med behandlingsreiser. Jeg tok beslutningen til etterretning, men var opptatt av at OUS var i en prosess for å erstatte tilbudet med nye tilbud andre steder. Det var viktig for meg at pasientene ikke ble unødig skadelidende og at det raskt ble vurdert alternativer. Jeg ble senere orientert om at OUS var i en prosess med å hurtig anskaffe plasser som erstatning for de kansellerte plassene i Tyrkia. Anskaffelsen skulle skje iht. regelverket for offentlige anskaffelser.

OUS opplyser at det var i alt 940 pasienter som i 2017 var tiltenkt behandlingsreise til Tyrkia. OUS har nå gjennomført dekningsanskaffelser iht. regelverket for offentlige anskaffelser. Pr 1.september har man fremskaffet 518 behandlingsplasser. Det betyr at ca. 420 pasienter som var tiltenkt behandlingsreise til Tyrkia ikke får reist på behandlingsreise i 2017. Det forventes at antall behandlingsplasser i 2018 vil være det samme som når man hadde kontraktene med Tyrkia.