Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:165 (2017-2018)
Innlevert: 01.11.2017
Sendt: 01.11.2017
Besvart: 07.11.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Regjeringen satser positivt på økt digitalisering både i privat og offentlig sektor. Samtidig foreslår regjeringen bare 69,7 mill. i tilskudd til breibåndsutbygging i områder der markedet ikke finner det lønnsomt å bygge ut. Dette er en vesentlig nedgang fra 138,7 mill. i 2017. Reduksjonen skjer selv om behovet er stort, bare 40 av 142 omsøkte prosjekter fikk støtte i fjor.
Hvilke faglige begrunnelser ligger bak regjeringas forslag om en halvering av post 71 Kap. 1380?

Begrunnelse

Under transport- og kommunikasjonskomiteen høringer i tilknytning til arbeidet med statsbudsjettet har mange av høringsinstansene, eksempelvis NHO, KS, ulike fylkeskommuner og ulike teknologimiljø ytret bekymring for, eller misnøye med, regjeringas store reduksjon på tilskudd til breibåndsutbygging, post 71, kap. 1380.
Selv om gjeldende støtteordningen er svært byråkratisk, har det i løpet av de fire siste årene vært søkt om over 2,4 milliarder kroner til breibåndsutbygging utenfor kommersielt utbyggbare områder. Den statlige bevilgningen i samme fireårsperiode har vært på 534 millioner, altså vel en femtedel av omsøkt beløp. Dette viser et enormt behov for en økning i statlige bidrag, ikke en stor reduksjon.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Som representanten peker på, satser regjeringen på digitalisering. Digitalisering er en viktig drivkraft for moderniseringen av Norge og offentlig sektor. Vellykket digitalisering forutsetter at brukerne har tilgang til god digital infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Vi må derfor legge til rette for sikre og robuste mobil- og bredbåndsnett i hele landet.
Norge har i dag svært god mobil- og bredbåndsdekning i internasjonal målestokk og er blant de landene i verden som har kommet lengst på digitalisering. Ifølge den siste dekningsundersøkelsen som er gjennomført på oppdrag fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har nær 100 prosent av innbyggerne et grunnleggende bredbåndstilbud (4 Mbit/s eller høyere) enten i form av fast eller mobilt bredbånd. 4 Mbit/s er i utgangspunktet tilstrekkelig for å bruke offentlige digitale tjenester, samt nettbank, nettaviser, epost, mv. Samme undersøkelse beregner at 99,8 prosent av norske husstander har tilbud om minst 10 Mbit/s og 84 prosent har tilbud om minst 30 Mbit/s. Når det gjelder 100 Mbit/s, er det beregnet at 80 prosent av landets husstander har tilbud om dette, opp fra 63 prosent i 2013. I samme periode har tilbudet om høyhastighets bredbånd økt relativt mest i spredtbygde strøk. Dekningen for mobilt bredbånd (4G/LTE) er på over 99 prosent av husstandene og på over 90 prosent av landarealet. Målinger utført på nettstedet Nettfart.no av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at mobilt bredbånd (4G/LTE) gir gjennomsnittshastighet på ca. 10 Mbit/s eller høyere.
Regjeringen har satt som mål at 90 prosent av befolkningen skal ha tilbud om bredbånd med minimum 100 Mbit/s innen 2020. På lang sikt skal alle ha tilbud om høyhastighets bredbånd. I tillegg skal det være god mobildekning der folk bor, jobber og ferdes. Det er videre satt som mål at vi skal ha sikre og robuste elektronisk kommunikasjonsnett (ekomnett).
Regjeringens viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår for investeringer i alle deler av landet. Dette vil skje gjennom å legge til rette for effektiv konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging. Graving utgjør en stor andel av kostnadene forbundet med fremføring av ekomnett. Regjeringen har sendt på høring et forslag om felles nasjonale graveregler for alle offentlige veier, som vil bidra til å redusere utbyggingskostnadene for bredbånd. Dette har vært etterspurt av bransjen i lengre tid. Norge har allerede et høyt investeringsnivå sammenliknet med våre naboland, noe som indikerer at rammebetingelsene for å investere i bransjen er gode.
Utbygging av mobildekning med høy datakapasitet forutsetter tilgang til radiofrekvenser. Regjeringen jobber kontinuerlig med å sørge for tilstrekkelig med frekvenser til mobilt bredbånd. Regjeringen har besluttet at 700 MHz-båndet skal tas i bruk til mobile tjenester.
I tillegg til de tiltakene som er nevnt over, bidrar staten med bevilgninger over statsbudsjettet både til bredbåndsutbygging og til tiltak for styrking av telesikkerhet- og beredskap. Forslag til bevilgning til bredbåndsutbygging (Kap. 1380, post 71) er isolert sett redusert, mens forslag til bevilgning til telesikkerhet og beredskap (Kap. 1380, post 70) innebærer en kraftig økning.
I budsjettforslaget foreslår regjeringen blant annet to nye satsinger for økt sikkerhet og robusthet i norske ekomnett. Tilbydere av ekomnett er i dag avhengig av sentrale funksjoner i Telenors kjernenett for å kunne levere sine tjenester. Større feil i dette nettet vil kunne lamme elektronisk kommunikasjon over hele landet og få alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner i mange sektorer. Det foreslås derfor 40 mill. kr i 2018 til en pilot for alternativt kjernenett. Målet med piloten er å etablere et fungerende marked for alternativt kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre benytter. I tillegg foreslås totalt 100 mill. kr som skal legge til rette for flere fiberkabler til utlandet, med en bevilgning på 40 mill. kr i 2018 og en tilsagnsfullmakt på inntil 60 mill. kr. Bakgrunnen er den betydelige sårbarheten som følger av at mesteparten av norsk elektronisk kommunikasjon til utlandet går via Sverige. Bevilgningen skal først og fremst bidra til å bøte på sårbarhetene med ensidig trasé via Sverige, men vil samtidig kunne legge til rette for databasert næringsvirksomhet, bl.a. datasenterindustri, og bedre forbindelser langs kysten og til Nord-Norge.
Regjeringen har i budsjettforslaget valgt å prioritere styrking av sikkerhet og robusthet i ekomnettene. Dette er blant annet begrunnet i faglige vurderinger gitt av Lysne-utvalget (se: NOU 2015: 13) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Prioriteringen innenfor sikkerhet og robusthet i ekomnett har medført at regjeringen ikke har funnet rom for å foreslå høyere bevilgning til bredbåndsutbygging. Men jeg vil understreke at budsjettforslaget samlet sett innebærer en betydelig styrking av satsingen på digital infrastruktur i hele landet.