Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:184 (2017-2018)
Innlevert: 03.11.2017
Sendt: 06.11.2017
Besvart: 13.11.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Hvordan er de foreslåtte kuttene i spesielle rettshjelptiltak og frivillig virksomhet i kriminalomsorgen vurdert opp mot hensynet til barnets beste slik det er lagt til grunn i EMK, og hvordan vurderer statsråden at disse kuttene går ut over barns rettigheter?

Begrunnelse

I Justisdepartementets forslag til statsbudsjett er det foreslått en rekke kutt i frivilligheten, blant annet i kap. 470 post 72 Spesielle rettshjelptiltak og kap. 430 post 70 Tilskudd til frivillig virksomhet i kriminalomsorgen. Tiltak som eksempelvis Juridisk Rådgivning for Kvinner, Gatejuristen og herunder Barnas Jurist, foreningen For Fangers Pårørende samt en rekke andre tiltak som direkte eller indirekte har en side til barns rettigheter blir nødt til å redusere eller legge ned sin virksomhet dersom kuttene realiseres.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: I budsjettet for 2018 prioriterer regjeringen videreutvikling og fornyelse av straffegjennomføringskapasiteten i kriminalomsorgen. Tilskuddsposten for 2018 (kap. 430 post 70) er foreslått redusert med 10 mill. kroner.
Regjeringen prioriterer redusert øremerking av midler til fordel for at en større andel av posten åpnes for søknad etter offentlig kunngjøring. Andelen det kan søkes om, utgjorde 3,1 mill. kroner i 2017, og er foreslått satt til 8,5 mill. kroner for 2018. Organisasjoner som i dag mottar øremerkede midler, vil i 2018 kunne søke om tilskudd fra disse midlene.
Regjeringen har valgt å øremerke midler til Foreningen for fangers pårørende også i 2018. Denne organisasjonen gir rådgivning og støtte til pårørende og barn av pårørende.
Barn av innsatte og domfelte er uskyldige ofre for kriminalitet. Jeg har vært opptatt av å styrke kriminalomsorgens tilbud overfor disse barna, bl.a. med besøksleiligheter, særskilte tilrettelagte besøksrom og ordning med barneansvarlige, som vil bidra til å ivareta barnas behov. Dette er tiltak som ikke vil berøres av kutt i tilskuddsmidlene.
Ved egne besøkshus eller besøksleiligheter som finnes ved enkelte fengsler i dag, er det mulig for familier med barn å være på besøk og overnatte. Dette støtter opp under at domfelte så langt mulig skal kunne ivareta sin omsorgsrolle.
Egne besøksrom for familier er tilrettelagt for å ta imot kortere besøk av barn. Alle fengsler har slike egne tilpassede familierom hvor det finnes ulike tilbud for barn i forskjellig aldre, som f.eks. leker, kosedyr, PC-spill, brettspill, og i enkelte fengsler finnes også en skjermet hage med lekeområde ute.
Andre tiltak som tilbys, er omvisningsbesøk for barn, foreldreveiledning for innsatte, og samlivskurs for innsatte og deres ektefeller eller samboere. Slike tiltak kommer også barna til gode.
Fengslene og friomsorgskontorene har også en barneansvarlig medarbeider. Vedkommende arbeider for å sikre at enheten ivaretar barneperspektivet i henhold til regelverket.
Tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak er styrket betraktelig de siste årene, fra om lag 30 millioner i 2013 til over 48 millioner i 2017. Økningen har særlig kommet i denne regjeringens tid. Regjeringen har ikke funnet rom til å prioritere spesielle rettshjelptiltak like høyt nå som i 2016 og 2017. Forslag til tildeling for 2018 er likevel fortsatt over nivået på tildelingen for 2015.
Spesielle rettshjelptiltak er et tilbud som kommer i tillegg til den ordinære ordningen med fri rettshjelp. I statsbudsjettet for 2018 er det totalt foreslått budsjettert med 723 mill. kroner til fri rettshjelp, inkludert bevilgningen til spesielle rettshjelptiltak.
Ordningen med fri rettshjelp innebærer at det offentlige i noen tilfeller dekker nødvendig juridisk bistand i saker av spesielt stor personlig og velferdsmessig betydning for den saken gjelder. For å motta behovsprøvd fri rettshjelp, må inntekt og formue være under fastsatte grenser. Personer som helt eller delvis forsørger barn, vil ha større utgifter enn de som ikke har forsørgeransvar. For disse er det derfor noe større adgang til å dispensere fra inntektsgrensen.