Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:190 (2017-2018)
Innlevert: 03.11.2017
Sendt: 06.11.2017
Besvart: 15.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hva er Helse Stavanger sitt samla kutt i ABE-reformen (2014-2018), og hvilke grep tar statsråden for å sikre at nytt sykehus i Stavanger og stram sykehusøkonomi ikke fører til en sentralisering av helsetilbudet i Rogaland?

Begrunnelse

SUS sin rehabiliteringsavdeling i Egersund står i fare for å bli lagt ned.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten tar grunnleggende feil når en i spørsmålet omtaler effektivitetskravet i ABE-reformen som kutt. Sektoren har hvert år fått en vekst i økonomisk ramme også etter at effektivitetskravet er trukket i fra.
Regjeringens forslag til budsjett legger til rette for å øke pasientbehandlingen med om lag 2 pst. i 2018. Det er en høyere vekst enn det som kan knyttes til den demografiske utviklingen - som kan tilsi merutgifter for sykehusene på 1,5 pst. Regjeringen har prioritert vekst ut over den demografiske utviklingen for å legge til rette for mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og investeringer. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som ble innført i 2015, tilsier i utgangspunkt reduserte bevilgninger på 687 mill. kroner for helseforetakene i 2018. Reformen innpasses imidlertid på samme måte for regionale helseforetak som i 2015-2017. Dette innebærer at regjeringen foreslår å tilføre 516 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Slik legges det til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i bygg og utstyr i 2018. Netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i regjeringens forslag til budsjett for
2018 utgjør 172 mill. kroner samlet sett, dette er imidlertid ikke et kutt. Sektoren får etter fratrekk av dette en vekst på 1 589 mill. kroner i 2018.
For Helse Vest utgjør avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen anslagsvis 30 mill. kroner i 2018. Det er ikke mulig å gi et eksakt tall. Årsaken til dette er at kravet er fordelt på basisbevilgningen og aktivitetsavhengige tilskudd. De aktivitetsavhengige tilskuddene er basert på faktisk og ikke budsjettert aktivitet.
Netto effektiviseringskrav for årene 2014-2018, etter økningen i netto effektiviseringskrav i budsjettbehandlingen i Stortinget på til sammen om lag 820 mill. kroner, utgjør om lag 1 270 mill. kroner for alle helseregionene samlet. For Helse Vest utgjør effektiviseringskravet anslagsvis 230 mill. kroner i perioden 2014-2017, og til sammen 260 mill. kroner i perioden 2014-2018. I samme periode har veksten vært 10 400 mill. kroner. Dersom en legger til grunn samme andel for Helse Vest som i inntektsmodellen, vil inntektsveksten utgjøre om lag 2 000 mill. kroner for Helse Vest.
Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tilsvarende tall på helseforetaksnivå. Effekten av ABE-reformen for det enkelte helseforetak vil blant annet avhenge av den interne inntektsmodellen, faktisk aktivitet i det enkelte budsjettår og om RHFet har valgt å håndtere økningen i netto effektiviseringskrav etter budsjettbehandlingen på Stortinget på RHF-nivå eller på det enkelte helseforetak.
Helse Stavanger er nå midtveis i arbeidet med budsjettet for 2018. Samtidig må sykehuset tilpasse driften til et fremtidig nytt sykehus. Dagens sykehus på Våland er for lite, og det er behov for nye og større lokaler for å møte framtidige behov for spesialisthelsetjenester. Dette er omfattende prosesser hvor det er naturlig at helseforetaket vurderer alle sider ved virksomheten og prioriterer ressursbruken fremover. Arbeidet med 2018-budsjettet baserer seg på budsjettforutsetningene fra Helse Vest i juni 2017 og vedtatt langtidsbudsjett for sykehuset. Sykehuset har ikke ennå fått endelige budsjettrammer for 2018 fra Helse Vest basert på statsbudsjettet for 2018.
Jeg er kjent med at Helse Stavanger er i en krevende økonomisk situasjon. En prognose ved utgangen av 2. tertial tilsier et driftsresultat på 40 mill. kroner mot et budsjett på 80 mill. kroner. Det fremgår av det vedtatte langtidsbudsjettet at resultatkravet til Helse Stavanger er satt til 130 mill. kroner i 2018. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til resultatkravet for 2017. Med bakgrunn i prognosen for 2017, samt foreløpig inntektsfordeling fra Helse Vest RHF, har sykehuset bedt Helse Vest RHF om en reduksjon i resultatkravet til 115 mill. kroner i 2018. Sykehusets endelige rammer og utfordringsbilde vil først være klart etter at Helse Vest RHF har behandlet endelig inntektsfordeling for 2018.
Når det gjelder rehabiliteringsavdelingen ved Dalane DMS i Eigersund legger jeg til grunn at Helse Stavanger har god dialog med berørte kommuner og at pasientene sikres et fortsatt godt rehabiliteringstilbud. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 har jeg stilt krav om at omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene ikke skal gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene.
Jeg legger til grunn at Helse Vest ivaretar sitt sørge for-ansvar på en god måte og at endringsprosesser lokalt skjer på en åpen og inkluderende måte i dialog med de ansatte.