Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:200 (2017-2018)
Innlevert: 07.11.2017
Sendt: 07.11.2017
Besvart: 15.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Personer med Epidermolysis Bullosa (EB) opplever en hverdag med stor usikkerhet, mangel på teknisk avansert sårmateriale og en utrygghet knyttet til om en selv må dekke utgifter til sårmateriale etter endret finansieringsordning.
For å finne en trygg og sikker ordning for personer med EB, mener statsråden det er aktuelt å gå tilbake til systemet før januar 2017 inntil et fungerende opplegg er på plass, og hvordan ser statsråden for seg at ny ordning for denne gruppen skal se ut?

Begrunnelse

Epidermolysis Bullosa (EB) er en arvelig sjelden diagnose og vi regner at det er omtrent 300 med diagnosen i Norge. Siste tall fra Helfo viser at det er litt over 200 som tar ut produkter på blå resept. Refunderte kostnader utgjør ca. 35 millioner kroner.
EB er en fellesbetegnelse for flere hovedtyper og undertyper. Sykdommen kjennetegnes ved at huden er veldig skjør (noen mangler eller har defekt collagen 7), derav navnet sommerfuglbarn. Personer med EB får lett store og smertefulle blemmer og sår som krever rask behandling for ikke å utvikle seg. Det blir oftest infisert og det gjør at bandasjering og sårstell er ekstra krevende. I tillegg brukes det ulike typer bad/oljer/kremer for å gjøre huden elastisk og dermed mer “robust”. Det er store forskjeller i hva den enkelte person med EB tåler og det gjør at behandlingen blir veldig individuell. Noen trenger hjelp til avansert og smertefullt sårstell daglig. Dessverre finnes det ingen kur mot EB i dag og vi må derfor prøve å lindre smertene best mulig for å gi best mulig livskvalitet. Personer med EB får støtte og kompetanse fra Senter for sjeldne diagnoser (SSD).
Det er de siste årene arbeidet med endringer av finansieringsordningene for sårmateriale for denne gruppen.
EB er en diagnose med stor grad av individuelle behov for behandling og behandlingshjelpemidler. Det er derfor viktig med stor grad av tilgjengelighet på teknisk avanserte produkter. I overgangsperioden i hhv 2015 og 2016 ble det anvendt en pris- og produktliste som ikke var uttømmende, da kunne Helfo føre statistikk over hvilke produkter som ble benyttet. 1.januar 2017 ble listen uttømmende. Personer med EB oppfatter denne som i liten grad dekkende for deres behov. Det meldes om stor usikkerhet og behov for et nytt og velfungerende opplegg.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Epidermolysis bullosa (EB) ble fra 1. januar 2015 opprettet som et eget hjemmelspunkt i blåreseptforskriften § 5, jf. Prop. 1 S (2014-2015). Før dette ble utgifter til kremer, salver, bandasjemateriell mv. dekket gjennom bidragsordningen jf. folketrygdloven § 5-22. I denne ordningen måtte brukeren legge ut selv, og søke refusjon fra Helfo i etterkant. For noen brukere dreide det seg om svært høye beløp, opptil flere titalls tusen kroner i uken. Bidragsformålet ble overført til blåreseptordningen for å sikre brukernes rettigheter i forskriftsform, skape forutsigbarhet og likebehandling, og innebar en forenkling ved at brukerne ikke lenger trengte å legge ut for materialet på forhånd. Overføringen til blåreseptforskriften § 5 har også gitt Helfo bedre muligheter til kostnadskontroll, herunder kontroll over hvilke produkter som kan leveres ut, antall og pris.
I 2013 var det kun 32 brukere som benyttet seg av bidragsordningen for EB, og i 2014 var det anslagsvis 50-70 brukere. Etter overføring til blåreseptordningen i 2015, har antall brukere økt til 209 i 2016 og 245 per august 2017. Dette indikerer at overføringen fra bidragsordningen til blåreseptordningen har bidratt til at flere personer med EB har fått oppfylt rettighetene sine.
For at det skal kunne gis refusjon til et produkt etter blåreseptforskriften § 5, må det være oppført i produkt- og prislisten til det hjemmelspunktet sykdommen eller tilstanden omfattes av. Leverandør henvender seg til Helfo med søknad om opptak på produkt- og prislisten. Helfo fatter et enkeltvedtak om opptak eller avslag om plass på listen. Produkt- og prislistene er dynamiske, og oppdateres av Helfo hvert kvartal.
For et produkt skal kunne tas opp på produkt- og prislisten må det gjennom en vurdering i Helfo. Produktet må være medisinsk nødvendig for den aktuelle pasientgruppen og ikke påføre folketrygden en unødvendig utgift. Er Helfo i tvil om at et produkt oppfyller vilkårene for opptak på produkt- og prislisten, så kontakter de aktuelt fagråd, eventuelt andre relevante klinikere, for å vurdere produktet. Ved opprettelse av produkt- og prislisten til EB var fagråd, klinikere på Rikshospitalet og brukerorganisasjonen DEBRA tungt involvert.
I en overgangsperiode (2015-16) gjaldt en veiledende liste for EB som ble laget på bakgrunn av produkter det ble gitt bidrag til i 2014. Denne listen inneholdt verken produktnavn, maksimal refusjonspris eller mengdebegrensning. Dette innebar at apotek og bandasjist kunne utlevere hvilket som helst produkt i et hvilket som helst antall. Det eksisterte heller ingen kontrollmulighet av oppgjørene. Samlet sett har dette medført unødvendige utgifter for folketrygden. Utgiftene økte fra 30 mill. kroner på bidragsordningen i 2014 til 41 mill. på blåresept i 2015.
Siden listen kun var veiledende, ble det også utlevert produkter som vanligvis ikke ble dekket etter bidragsordningen, verken ved EB eller andre hudlidelser. Dette kan ha skapt en forventning hos brukere om å få dekket de samme produktene etter at en uttømmende liste ble etablert.
I følge Helfo har de i arbeidet med den uttømmende produkt- og prislisten prøvd å komplettere listen i tråd med brukernes behov. Helfo har hatt flere runder med DEBRA, med mål om å imøtekomme brukernes behov innenfor rammene som er satt. Helsedirektoratet har også presisert ovenfor brukerorganisasjonen at brukergruppen ikke har krav på et ubegrenset utvalg av alle typer innenfor en produktgruppe.
Ingen produkter er vilkårlig fjernet fra pris- og produktlistene, og alle kategorier av kremer, salver og oljer skal være representert på dagens liste. Hovedårsaken til at enkelte produkter ikke er oppført, er at leverandørene selv ikke ønsker å søke produktene sine inn på listen. For noen produkter er gjeldende regelverk ikke oppfylt.
Gjennom prisforhandlinger og avansereduksjon i forbindelse med opprettelsen av den uttømmende pris- og produktlisten er kostnadene for folketrygden redusert til omlag 14 mill. kroner i de to første tertialene i år mot 24,6 mill. kroner i samme periode i fjor, selv om antall brukere har gått opp.
Jeg mener derfor at dagens ordning med en uttømmende, men dynamisk, produkt- og prisliste for epidermolysis bullosa fungerer etter hensikten, og sikrer brukernes rettigheter, samtidig som Helfo sikres kontroll over utgiftene.