Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2025 (2017-2018)
Innlevert: 07.08.2018
Sendt: 08.08.2018
Besvart: 14.08.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvorfor har det å søke om å bygge hus er blitt dyrere selv om byggeprosessene skulle ha blitt forenklet?

Begrunnelse

Gebyrene for å søke om å bygge hus har økt mer enn noen sinne, de har gått opp 10 % fra 2016-2017 i følge Forbrukerrådet og tall fra SSB. Det er også store forskjeller mellom de ulike kommunene. Regjeringen har sagt at de forenkler nettopp slike byggeprosesser, likevel betaler nordmenn gjennomsnittlig mer enn noensinne for å søke om å bygge hus.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen har gjort mye for å forenkle regelverket for de som bygger, og vil fortsette å jobbe med å legge til rette for at det skal bli enklere og raskere å bygge boliger, slik at flere får ta del i gleden av å eie sitt eget hjem.

I 2015 lempet vi på flere tekniske krav til de minste leilighetene, som det typisk er førstegangsetablerere som kjøper. Ifølge OBOS kan disse nå bygges flere hundre tusen kroner rimeligere. Samme år endret vi også reglene slik at færre tiltak nå er søknadspliktige. Dette betyr at folk kan bygge garasjer, levegger og boder uten å søke og betale byggesaksgebyr.

Vi har også gjort det enklere å gjøre om deler av boligen til boareal. Dette betyr for eksempel at det er enklere å gjøre om en kjeller til en kjellerstue eller et loft til et ekstra soverom. Dette er viktig for alle som eier bolig i dag, og det øker muligheten for utleieboliger. Videre innførte vi ny byggteknisk forskrift (TEK17) 1. juli 2017. Den innebærer at byggekostnadene kan reduseres med 100 000 kroner per bolig. Med TEK17 har vi også ryddet opp i regelverket slik at det er enklere å forstå hvilke krav som gjelder, og hva som må til for å oppfylle kravene. Vi har også lagt til rette for enklere og raskere planprosesser, og satset stort på digitalisering av plan- og byggesaksprosesser.

Selv om mye er gjort, skal arbeidet med å forenkle og effektivisere plan- og byggesaksprosessene fortsette. Boliger, infrastruktur og næringsområder skal kunne bygges raskere og rimeligere. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre prosessen. Forenklingsarbeidet skal derfor fortsette gjennom mer effektive plan- og byggesaksprosesser og fulldigital byggesaksprosess. Digitalisering vil bidra til mer likere behandling i både plan- og byggesaksprosesser i ulike kommuner, og både byggenæringen og kommunene kan spare tid og penger. Undersøkelser viser at fulldigital byggesaksprosess kan spare samfunnet for hele 2,5 milliarder kroner.

Det er kommunestyret i den enkelte kommune som kan gi forskrift om gebyr for byggesaksbehandling med mer. Dette følger av plan- og bygningsloven § 33-1. Gebyrene kan ikke overstige "selvkost", det vil si at de ikke kan være høyere enn det som er "nødvendige kostnader på sektoren", jf. § 33-1 første ledd, annet punktum. Dette innebærer at kostnadene ikke kan overstige det som trengs for å dekke kommunens drift av det aktuelle fagområdet. Dette betyr likevel ikke at kommunen skal regne ut den nøyaktige kostnaden for lønn, materialer, andel av kostnader til lokaler osv. i hver enkelt sak. Kommunen kan fastsette gebyrer etter gjennomsnittsberegninger av kostnadene for forskjellige typer tjenester/arbeid, men en slik prisfastsettelse må ikke medføre at det blir store avvik fra selvkost i den enkelte sak.

Departementet er kjent med at de kommunale byggesaksgebyrene kan være høye og variere sterkt fra kommune til kommune. Det er flere årsaker til disse variasjonene, blant annet vil det ved utformingen av selve gebyrregulativet lokalt gjøres noen politiske valg og prioriteringer innenfor selvkostrammen. Loven trekker en øvre grense for gebyrene, men kommunen kan vedta lavere gebyr i sitt gebyrregulativ, for eksempel for å oppmuntre til byggevirksomhet. Dette forutsetter imidlertid at subsidieringen ikke skjer gjennom økte gebyrer for andre byggetiltak. Variasjoner i gebyrene kan også skyldes at sentrale kommuner har høyere lønnsnivå, mer kompliserte saker og/eller satser på utstrakt tilsynsvirksomhet.

Departementet har imidlertid sett behov for å tydeliggjøre hva som ligger i begrepet "selvkost". Jeg la derfor våren 2018 frem forslag til ny kommunelov, der jeg foreslo at lovverket gir rettslig bindende regler for hvilke prinsipper og hvilken metode som skal legges til grunn når det øvre taket for de samlete gebyrinntektene på et gebyrområde skal beregnes. Dette for å unngå rettslig tvil i etterkant om hvilke kostnader kommunen faktisk kan kreve dekket. Dette er nå vedtatt av Stortinget. Departementet vil utarbeide nærmere forskriftsregler om beregning av selvkost. Departementet legger foreløpig opp til at lov- og forskriftsreglene om selvkost trer i kraft fra og med budsjett- og regnskapsåret 2020. I tillegg vil automatisering av byggesaksbehandlingen redusere "selvkost", og dermed bidra til at gebyrene går ned.