Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2033 (2017-2018)
Innlevert: 09.08.2018
Sendt: 09.08.2018
Besvart: 16.08.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Viktigheten av kjønnsbalanse i helsesektoren er viktig. Likevel har Kunnskapsdepartementet har satt en stopper for Universitetene i Bergen og Oslos ønsker om å starte en pilotering av 30 % mannlig kvote på opptak til profesjonsstudiet i psykologi.
Bør ikke studier med overvekt av ett kjønn bør kunne få innføre kvotering dersom de mener det er hensiktsmessig (slik bl.a. sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høyskole i Oslo får) og er ikke "20 % regelen" blitt rigid tolket i dette tilfellet?

Begrunnelse

Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har søkt kunnskapsdepartementet om pilotering av 30 % mannlig kvote på opptak til profesjonsstudiet i psykologi.

Begge universitetene har forsøkt ulike virkemidler for å bedre kjønnsbalansen og har erfart at det er behov for mer kraftfulle tiltak for reell endring.

Av alle som har fått tilbud om å starte profesjonsstudiet i Bergen eller Oslo denne høsten utgjør menn bare 21 % i Bergen og 23 % i Oslo (tall fra samordna opptak).

Disse tallene viser at der er en overrepresentasjon av ett kjønn. Universitetene har gjort sine vurderinger og jeg opplever at ministeren ved flere anledninger gir institusjonene stor frihet i å administrere studier og gjøre vurderinger om hva som er det beste og mest hensiktsmessig for den individuelle institusjonen, men ikke denne gangen. Likestilling i utdanning er viktig for samfunnet som helhet. Når ministeren i flere medium viser til den kritiske grensen, satt av stortinget, på 20 % er det vel en litt rigid tolkning at de universitetene som ønsker å starte en kvotering av menn ikke får det når prosentandelen menn er på 21 % og 23 %. Ikke mange skal falle fra studiet før det blir kritisk.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg er opptatt av god kjønnsbalanse i alle utdanninger. Ikke minst er dette viktig på studier som utdanner studenter til å jobbe med mennesker. Det er mange utdanninger på helse- og sosialområdet der ubalansen i kjønnsfordelingen er stor, og dette fortjener vår oppmerksomhet. I tillegg til en god fordeling av kvinner og menn blant studentene er jeg også opptatt av at slike utdanninger får til en bred rekruttering av alle typer mennesker, med ulik bakgrunn og erfaringer.

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 605, 2015-2016 om følgende:

"Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte."

Stortinget ble orientert om Kunnskapsdepartementets oppfølging av dette i Prop. 1 S (2016-2017) og i Meld. St. 17 (2016-2017). Stortinget hadde ingen merknader til oppfølgingen.

Problemstillingen er videre fulgt opp i departementets arbeid med forskrift om opptak til høgre utdanning. De institusjonene som ønsker kvoter eller tilleggspoeng, må søke departementet om dette. I behandlingen av søknader fra universiteter og høyskoler om kvoter og tilleggspoeng har vi lagt Stortingets formulering "80 prosent eller mer" til grunn. Hvilke institusjoner som har fått innvilget sine søknader, går fram av opptaksforskriften, rundskriv F-01-18.

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 887 (2017-2018) regjeringen om en helhetlig gjennomgang av regelverket for rangering, noe som inkluderer alle kvoter og tilleggspoeng i systemet for opptak. Dette arbeidet starter vi opp nå i høst. Resultatet av en slik gjennomgang vil imidlertid ikke få effekt før opptak til studieåret 2020/2021. Jeg forstår at sektoren og fagfolk er særlig bekymret for situasjonen for psykologistudiene. Jeg vil allerede nå gå i dialog med UiO og UiB om hva som kan være en god fremtidig ordning for deres studier, både på kort og lang sikt, inkludert for neste års opptak.

Det er viktig for meg å minne om at kjønnskvotering eller tilleggspoeng for kjønn ikke nødvendigvis løser utfordringen med skjev kjønnsbalanse alene. Det løser for eksempel ikke utfordringen med å få tilstrekkelig andel søkere av begge kjønn til å søke seg til studiene. Til psykologistudiene ved universitetene i Oslo og Bergen er det omtrent like stor andel menn som søker og som faktisk kommer inn. Det er inngripende å sette en kvote eller å gi tilleggspoeng for ett kjønn ved søknad om opptak. Vi bør derfor være varsomme med å sette inn slike tiltak, og jeg mener dette bør forbeholdes studier det der er en særlig stor ubalanse.