Begrunnelse

Bruken av plantevernmidler som inneholder glyfosat er omstridt. EUs mattrygghetsorgan (EFSA)åpner for fortsatt bruk, mens Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt kreftforskingsorgan IARC advarer mot kreftfaren stoffet kan utgjøre. I Norge er glyfosat regodkjent som aktivt stoff som kan inngå i plantevernmiddel frem til 15. desember 2022. Ved revurderingen var det i særlig stor grad usikkerhet knyttet til spørsmålet om stoffet er kreftfremkallende, bl.a. mente International Agency for Research on Cancer (IARC) i en rapport fra 2015 at glyfosat kunne føre til kreft. Senere er spørsmålet om kreftrisiko også vurdert av European Chemicals Agency (ECHA) som har det formelle ansvaret for å vurdere om plantevernmidler er farlige for helse. ECHA konkluderte med at stoffet ikke er kreftfremkallende. EFSA kom til samme resultat som ECHA, og Kommisjonen har derfor konkludert med at glyfosat ikke medfører risiko for kreft.
På grunnlag av den store mengde data som allerede finnes om glyfosat, og at nye opplysninger og kunnskap raskt vil kunne framkomme, er det ansett som hensiktsmessig at stoffet får en høy prioritet når det gjelder ny revurdering av egenskaper mv. På denne bakgrunn, og også fordi stoffet er i så omfattende bruk, ble det nylig gitt en regodkjenning på kun fem år. Ved regodkjenningen er det satt en del betingelser og begrensninger i forbindelse med preparatgodkjenning og ved praktisk bruk. Dette gjelder bl.a. hensyn til grunnvann i sårbare områder, risiko for landlevende virveldyr og plantearter som ikke er målarter, krav om risikoreduserende tiltak, at bruk av preparater med glyfosat før høsting skal skje etter god landbrukspraksis mv.
All bruk av plantevernmidler er i tillegg regulert av forskrift om plantevernmidler fra 2015. Mattilsynet, som fører tilsyn med forskrifta, slår fast at sprøytemiddel generelt sett ikke skal brukes, og at alternative metoder skal vurderes før eventuell bruk av kjemikalier. Forskrifta er klar på at den som utfører spredning av plantevernmiddel på areal åpne for allmenn ferdsel, har plikt til å informere offentligheten om dette. Forskrifta fastslår at på barn sine lekeareal er all bruk av plantevernmidler forbudt, uten å spesifisere nærmere hvilke areal dette faktisk er. Som kjent avgrenser ikke barn lek til lekeplasser, men bruker også sine nærområder i nabolag, ved barnehager og skoler som lekeareal. Mattilsynet skriver at "som en tommelfingerregel anser vi arealer som er tilrettelagt med for eksempel lekestativer/sandkasser som lekearealer. Dette gjelder både når lekeapparatene finnes i barnehager og skoler, men også i borettslagets fellesområder eller i en kommunal park/grøntområde. Utover dette må «barns lekearealer» vurderes i hvert enkelt tilfelle i forhold til hvor man erfaringsmessig vet at barn leker.