Une Bastholm (MDG): Mange nordmenn har et bilde av at melken vi drikker kommer fra frie og lykkelige kyr som beiter på grønne enger, men i følge Tine står halvparten av Norges kyr på bås. Ubehagelige støt fra kutreneren kan være stressende for dyr som allerede har store begrensninger i å tilfredsstille sine artstypiske behov.
Vil statsråden vurdere å innføre forskriftendringer som ikke tillater kutrener, og sørge for at dyrevelferden til kyra ivaretas frem til løsdriftskravet er på plass i 2034?
Begrunnelse
Dagens regelverk gir bønder anledning til å benytte såkalte kutrener for å styre hvor kyrene legger sin avføring. Kutreneren består av en strømførende bøyle som plasseres over ryggen til kua som står på båsfjøs. Hensikten er å få dyret til å ta et skritt tilbake slik at avføringen faller i skantillen. Båsen, som også fungerer som liggeplass, blir da holdt fri for avføring. Når den oppbundne kua hever ryggen for å gjøre fra seg, får det et elektrisk støt dersom det ikke rygger tilbake, og avføringen havner på «rett plass». Det er vedtatt at storfehold skal gå over til løsdrift som i større grad vil gi kyrene mulighet til å utøve sin naturlige atferd samt stanse bruk av kutrener, men dette har blitt utsatt til 2034 (Mattilsynet 2013). I Forskrift om dyrehold § 4. sier at «Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse». Samt dyrevelferdsloven som sier «dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov». I tillegg konkluderte Landbruksdepartementets etikkutvalg (nå Rådet for dyreetikk) i 1994 med at «-bruk av kutrener bør avvikles».