Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1497 (2018-2019)
Innlevert: 24.04.2019
Sendt: 25.04.2019
Besvart: 03.05.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): 1.-2. april deltok statssekretær Richard Gaarder Knutsen i OED på et uformelt møte for EUs energiministre i Bucuresti. Her undertegnet han også en uttalelse på vegne av Norge. Flere EU land samt EU-kommisjonen ville ikke undertegne uttalelsen da de ikke fikk inn skjerpede klimakrav.
Støttet Norge forslagene som ble lagt fram om å ta inn skjerpede klimakrav i uttalelsen eller ikke?

Begrunnelse

Jeg tok opp dette spørsmålet med olje- og energiministeren i Stortingets muntlige spørretime 24. april 2019 men fikk ikke et skikkelig svar på mitt spørsmål. Derfor gjentas spørsmålet her. 11 EU land samt EU-kommisjonen ville ikke undertegne uttalelsen da den blant annet ikke inneholdt en referanse til tidfestingen av når EU skal ha nådd målet om klimanøytralitet.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Til EUs uformelle energiministermøte i Bucuresti hadde det rumenske formannskapet forberedt en uttalelse som deltakerlandene kunne velge å signere. Innholdet i uttalelsen var ikke gjenstand for diskusjon eller realitetsbehandling i ministermøtet. Det ble heller ikke fremmet forslag om å endre uttalelsen i løpet av møtet, slik spørsmålet kan tolkes.
Uttalelsens hovedbudskap er at videreutvikling av et velfungerende gassmarked i Europa er fornuftig og at bruk av Europas omfattende og velfungerende gassinfrastruktur vil være rasjonelt også på lang sikt, ved at den kan bidra til å avkarbonisere det europeiske energisystemet gjennom å muliggjøre gradvis økt bruk av avkarboniserte gasser, som hydrogen og biogass. Naturgass har en viktig rolle å spille i det europeiske energimarkedet i lang tid fremover. Fortsatt bruk av gassinfrastrukturen på lang sikt vil kunne bidra vesentlig til å begrense kostnadene ved energiomlegging, samtidig som hensynet til energisikkerhet ivaretas. For mange europeiske land er dette avgjørende hensyn ved energiomlegging. Videre kan en slik utvikling blant annet støtte opp under prosjekter for fullskala CO2-håndtering og norske leverandører av hydrogenteknologi. Dette var også viktige poenger i den norske høringsuttalelsen til EUs lavutslippsstrategi mot 2050. Jeg mener derfor det var riktig av Norge å stille seg bak uttalelsen.