Begrunnelse

I Prop. 114 S (2018-2019) slås det fast at utsiktene til den norske kraftforsyningen er gode på mellomlang sikt. Dette skyldes at det er utsikter til et økende nordisk kraftoverskudd i fremtiden, samtidig som den norske utviklingskapasiteten for strøm vil øke betydelig de neste årene. Dette bidrar til å bedre tilgangen på kraft i Norge fremover, også i perioder med stor svikt i tilsiget. I områder med kraftig forbruksvekst kan likevel et høyt forbruk legge press på kapasiteten i nettet.
Haugalandet i Rogaland er et område med lite kraftproduksjon og stort kraftforbruk, hvorav industriforbruket utgjør en betydelig andel. I Statnetts konsepvalgsutredning «Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet» (2015) viser Statnett til at industriforbruket i området er særlig sårbart for strømavbrudd. Dagens nivå på forsyningssikkerhet innebærer at kraftforsyningen kan opprettholdes selv om en av ledningene inn til området er utkoblet, og Statnett mener at det minimum må være dagens nivå på forsyningssikkerhet i området.
Det er, i tillegg til Johan Sverdrup-utbyggingen, flere planer om forbruksvekst i kraftintensiv industri på Haugalandet. Hydro er i gang med å teste ny produksjonsteknologi på Karmøy.
Dersom Hydro utvider pilotanlegget til et nytt fullskala aluminiumsverk, vil det innebære en ytterligere forbruksøkning på 385 MW. Videre er det planer om økt forbruk fra annen næringsvirksomhet på Haugalandet. Ifølge Statnetts nettsutviklingsplan (2017) kan dagens nett forsyne en forbruksøkning på om lag 400 MW, dersom forsyningssikkerheten i området skal opprettholdes. En tilstrekkelig stor samlet forbruksøkning på Haugalandet vil kunne utløse behov for å bygge en ny ledning inn til området.