Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:63 (2020-2021)
Innlevert: 07.10.2020
Sendt: 07.10.2020
Besvart: 14.10.2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): I lys av EU-domstolens storkammers kjennelse i sak C-623/17 (Privacy International), hvilke tiltak mener statsråden må gjennomføres for å sikre at etterretningstjenesteloven er i samsvar med denne kjennelsen?

Begrunnelse

EU-domstolens storkammer har i sin dom i sak C-623/17 (Privacy International) uttalt at den form for masselagring som ny den nye etteretningstjenesteloven legger opp til, er ulovlig. Implikasjonene av denne dommen er EØS-relevant og er i norsk rett implementert gjennom ekomloven. Kjennelsen vil følgelig medføre behov for en ny etterretningstjenestelov, som holder seg innenfor Norges forpliktelser etter EØS-avtalen - og Grunnloven § 100 om ytringsfrihet og § 102 om personvern.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: EU-domstolen uttaler i avgjørelsen at kommunikasjonsverndirektivet er til hinder for nasjonal lovgivning som pålegger ekomtilbydere å foreta generell og udifferensiert overføring av kommunikasjonsdata til etterretnings- og sikkerhetstjenester. Avgjørelsen det vises til gjelder britisk lovgivning.

Jeg gjør oppmerksom på at EU-domstolen samme dag også avsa en annen avgjørelse om samme direktiv i de forente sakene C-511/18, La Quadrature du Net and Others, C-512/18, French Data Network and Others, og C-520/18, Ordre des barreaux francophones et germanophone and Others. De forente sakene gjelder fransk og belgisk rett.

Kommunikasjonsvern er viktig i en stadig mer digital verden. Samtidig er det viktig at vi som nasjon er i stand til å beskytte oss mot trusler utenfra, også i det digitale rom. Avgjørelsene omhandler komplekse juridiske spørsmål knyttet til den nærmere avveiningen mellom hensynet til kommunikasjonsvernet og hensynet til nasjonal sikkerhet. Denne avveiningen og forholdet til EØS-retten ble også grundig vurdert i forarbeidene til etterretningstjenesteloven. Som påpekt der, kan EØS-relevant EU-regelverk etter omstendighetene ha betydning for tiltak som tar sikte på å beskytte nasjonal sikkerhet, slik som utenlandsetterretning, men det klare utgangspunktet er at slike tiltak ikke omfattes av EØS-avtalens saklige virkeområde. Også i EU-retten er utgangspunktet at nasjonal sikkerhet er den enkelte medlemsstats eneansvar.

Det blir et viktig arbeid fremover å gjøre en grundig analyse av EU-domstolens avgjørelser for å se i hvilken utstrekning de har betydning for den norske lovgivningen. Denne analysen er vi i gang med, sammen med andre berørte departementer. Blant annet vil vi se nærmere på hvilken betydning det ev. har at den norske etterretningstjenesteloven skiller seg på sentrale punkter fra den britiske lovgivningen, samt fransk og belgisk rett, særlig når det gjelder vilkår for innsamling av data og kontroll-/godkjenningsregime. Dersom en analyse av domstolens avgjørelser skulle vise at det er påkrevd å endre loven på ett eller flere punkter, vil departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mange av EUs medlemsland har i dag, eller er i ferd med å utvikle, tilsvarende systemer som tilrettelagt innhenting. Et annet viktig tiltak blir dermed å gå i nærmere dialog med nærstående land for å diskutere deres forståelse av avgjørelsene.