Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:146 (2020-2021)
Innlevert: 15.10.2020
Sendt: 16.10.2020
Besvart: 23.10.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Kan statsråden gjøre rede for Mattilsynet sin rolle og handlinger i saken om Rema-kyllingene?

Begrunnelse

Mattilsynet lever av tillit. En forutsetning for tillit er trygghet for at det ikke foreligger bindinger og inhabilitet.
Nationen har avslørt at Mattilsynet har levert en rapport som er brukt i en markedsføringskampanje for Rema 1000. Det kan fremstå som utad som et samrøre mellom Rema 1000, Dyrevernalliansen og Mattilsynet. Der det også er reist spørsmål om habilitet for en ansatt i Mattilsynet som har laget en fordelaktig rapport som er brukt som en del av markedsføringen.
Den omdømmemessige siden av dette må også sees i sammenheng med skandalen i Mattilsynet som ble avdekket i Rogaland for relativt kort tid siden.
Det er ønskelig at statsråden gjør rede for de faktiske forhold i saken, de juridiske sider og de omdømmemessige forhold.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Ifølge informasjon jeg har innhentet fra Mattilsynet, fikk en av Mattilsynets avdelinger i juni 2020 en forespørsel fra Norsk Kylling om å delta i et møte som Norsk Kylling og Animalia skulle ha med et dansk foretak, som vurderte å bytte til en saktevoksende kyllinghybrid i Danmark. Det var et ønske om at Mattilsynet i dette møtet skulle si noe om tilsynets erfaringer med hybridbyttet som var gjort ved Norsk Kylling.

Saksbehandleren som mottok invitasjonen avslo å delta på møtet, men leverte noen skriftlige punkter i stedet. I dette brevet ble det lagt vekt på bedret dyrevelferd etter hybridbyttet. Fordi brevet er brukt i tilknytning til markedsføring av god dyrevelferd hos saktevoksende kyllinger fra Solvinge, har innholdet blitt tolket slik at Mattilsynets offisielle mening er at skifte til en saktevoksende kyllinghybrid gir bedre dyrevelferd.

Brevet inneholdt observasjoner ved ett slakteri der produsentene som leverer til slakteriet byttet hybrid, men tok ikke for seg andre tiltak som har blitt gjort samtidig for å bedre dyrevelferden. Tiltak for å bedre dyrevelferden er blitt gjort både av Norsk Kylling sine produsenter og andre produsenter i den aktuelle perioden brevet omhandler. Ifølge Mattilsynet er det imidlertid ikke faglig eller vitenskapelig grunnlag for å si at byttet av hybrid alene er årsaken til forbedret dyrevelferd i slakteriet, slik brevet fremstiller det.

Jeg viser til at det har vært stilt spørsmål ved om habilitetsregler er blitt ivaretatt på en tilstrekkelig måte i denne saken. Selv om brevet ikke er et varsel om vedtak eller et vedtak, har man kommet fram til at det foreligger et parts- og interesseforhold i saken.

Det var i utgangspunktet en god intensjon fra saksbehandlers side å takke nei til å delta på møtet, og heller skrive ned noen erfaringer som ble sendt i brevs form med tanke på habilitetsutfordringer. Det ble likevel uheldig å skrive et slikt brev sett opp mot Mattilsynets rolle som uavhengig tilsyn. Dette ble enda mer tydelig da brevet ble brukt i markedsføring og tolket som Mattilsynets offisielle syn. I ettertid har Mattilsynet informert meg om at det ikke var foretatt en tilstrekkelig habilitetsvurdering.

Mattilsynet har i brev til Norsk Kylling 15.10.20 klargjort at det omtalte brevet ikke representerer Mattilsynets offisielle syn på hvilken effekt ulike kyllinghybrider har på dyrevelferden. Mattilsynet har også bedt Norsk Kylling/Solvinge om ikke å bruke brevet i sin markedsføring.

Jeg er opptatt av at Mattilsynet skal opptre som en objektiv tilsynsmyndighet som på godt faglig grunnlag sikrer regelverksetterlevelse på tilsynsområdet. Dette må skje uten at det kan stilles berettigede spørsmål ved habiliteten.

Sammen med de habilitetsvurderingene det er gjort rede for tidligere, viser dette et behov for fortsatt forbedringsarbeid og lederoppfølging i samsvar med det endringsarbeidet Mattilsynet er godt i gang med.

Jeg viser til at det som en oppfølging av den eksterne granskingen av Mattilsynet er igangsatt flere tiltak for å bedre forvaltningskvaliteten. Dette er hovedsakelig knyttet til bedre kvalitet i tilsynet, bedre kommunikasjon og veiledning, og tiltak knyttet til selve tilsynsoppgavene. Dette er alle tiltak for å styrke tilliten Mattilsynet er avhengig av, for å utføre jobben på en god måte. Mattilsynets ansatte er daglig ute på tilsyn og i kontakt med næringer og gir veiledning. Kontakten virker forebyggende, og bidrar til at flere forstår og følger regelverket. Derfor er det viktig at Mattilsynet har god og tett dialog med næringene. Med denne kontakten følger også avveininger, slik at Mattilsynet alltid kan oppfattes som uavhengig.

Jeg har tett kontakt med Mattilsynet, særlig etter den eksterne granskingen. Jeg er opptatt av at Mattilsynet sørger for at alle som er i kontakt med dem, enten det er tilsynsobjekter eller forbrukere, blir ivaretatt på en god måte, at Mattilsynet har en god rolleforståelse i møtet med andre, at det gis rett informasjon og utøves forvaltningsskikk av høy kvalitet. Mattilsynet skal være et tilsyn som alle har tillit til.



Tilleggssvar



Jeg viser til spørsmål fra representanten Pollestad om Mattilsynets rolle og handlinger i saken om Rema-kyllingene.

I etterkant av mitt brev til Stortinget av 23. oktober 2020 har Mattilsynet orientert meg om at de har gitt oss feil informasjon på to punkter som jeg la til grunn i mitt svar. Jeg ser derfor behov for å rette opp informasjonen som framkom.

Det fremgår av mitt svar at



"en av Mattilsynets avdelinger i juni 2020 fikk en forespørsel fra Norsk Kylling om å delta i et møte som Norsk Kylling og Animalia skulle ha med et dansk foretak, som vurderte å bytte til en saktevoksende kyllinghybrid i Danmark."



Møtet det refereres til, som Norsk Kylling inviterte Mattilsynets inspektør til å delta på, ble avholdt 28. mai og ikke i juni som jeg opplyste om i mitt tidligere svar til Stortinget. Brevet som Mattilsynets inspektør skrev ble sendt med e-post til Norsk Kylling 27. mai. Det ble så datert 4. juni, ferdigstilt og ekspedert av saksbehandler 8. juni og journalført 9. juni. Siden brevet er datert 4. juni 2020, regnet Mattilsynet med at møtet var i juni. Det var først da det kom konkret spørsmål fra Nationen 27. oktober om hvilken dato møtet ble avholdt, at feilen ble oppdaget.

Det har i tillegg oppstått en misforståelse fra Mattilsynets side, om hvem som skulle delta på det omtalte møtet som Norsk Kylling og Animalia skulle ha. Det viser seg at det ikke skulle delta en dansk aktør, men i dialogen mellom Norsk Kylling og Mattilsynets inspektør ble det nevnt at en dansk aktør vurderte overgang til en mer saktevoksende hybrid. Som tidligere kjent deltok ikke Mattilsynet på møtet, og var dermed heller ikke kjent med hvem som faktisk deltok.

Jeg beklager at det første svaret mitt inneholdt faktafeil.