Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:403 (2020-2021)
Innlevert: 10.11.2020
Sendt: 11.11.2020
Besvart: 20.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Har statsråden lest "Strategy on the health and well-being of men in the WHO European region" fra WHO, og hvordan vil ev. regjeringen inkludere den i arbeidet på helsefeltet?

Begrunnelse

Who har laget en plan for menns helse som startet i januar 2020 og går til 2030. Dette er en plan for å bedre menns generelle helse og å skape helselikhet.
Jeg er kjent med at regjeringene nå er i gang med å utarbeide en offentlig utredning (NOU) om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Det er bra, men det er også viktig å også ha kunnskap om menns helse.
Neste uke skal mannsdagen markeres på ulike vis rundt om i landet.
Spørsmålsstiller har vært i den forbindelse vært i kontakt med flere, bla IMHO ( International men's health organization) som mener at WHOs plan er god. En oppfølging av denne her i Norge kan være med på å bidra til helselikhet og å få mer fokus på menns helse generelt.

https://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0010/394894/MHR_strategy_Eng_online.pdf

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I 2017 var forventet levealder 84,3 år for norske kvinner og 80,9 år for norske menn, og forventet levealder for menn har fortsatt å øke etter dette. Jeg er enig i at det er viktig å forstå og legge til grunn ulikheter mellom kjønnene i politikkutformingen.

Jeg er kjent med dokumentet "Strategy on the health and well-being of men in the WHO European region" fra WHO. Det tegner et bilde av hvordan helse og livskvalitet for menn er avhengig av sosiale strukturer og kulturell kontekst, og at dette igjen gjør menn mer sårbare for faktorer som fremmer uhelse gjennom livet, f.eks. ulykker med personskader, typer av vold og rus og selvmord for å nevne noe. Forståelser av kjønnsroller påvirker også hjelpesøkende adferd for sykdom.

Slik jeg leser strategien for helse og livskvalitet for menn er perspektivet både knyttet til bakenforliggende faktorer, ulike livsfaser, samt bruk av helsetjenester. En slik tverrsektoriell tilnærming legges også an i den nasjonale politikken. Et eksempel er Kunnskapsdepartementet som nedsatte en ekspertgruppe som har samlet kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår og motvirkende tiltak. Forhold i skolesektoren legger føringer på senere helseutfall.

I forbindelse med NOUen om kvinners helse vil vi få mer forståelse om kjønnene som også vil være relevant for menns helse. Kvinner og menn har ulike helseutfordringer. Dels dreier det seg om ulik biologi, dels samfunnsmessige ulikheter i levekår og livsbetingelser og fortsatt manglende likestilling mellom kjønnene. For å sikre at kvinner og menn i Norge har likeverdige muligheter til best mulig helse, og mottar trygge og gode helse- og omsorgstjenester når det er behov for det, er det behov for å ha kunnskap om hva kjønnsforskjeller består i og årsakene til disse. Det er også behov for å ha kunnskap om, og være bevisst utviklingstrekk som har skapt og kan skape uønskede kjønnsforskjeller i helse.

Det meste av helsedata kan brytes ned på kjønn. Denne statistikken ligger også til grunn for utformingen av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn. Denne statistikken legger grunnlaget for Regjeringens strategier og planer for å fremme helsen hos menn, bl.a. i Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020- 2025 Ingen å miste. FHI utarbeidet en egen kunnskapsoppsummering om menn og selvmord. Oppsummeringen vil sammen med videre undersøkelser danne grunnlag for videre tiltak som treffer menn.

Jeg vil fortsette å løfte perspektivet med både kvinner og menns helse og livskvalitet også nasjonalt, både innenfor helsesektoren, men også i bredden fra påvirkningsfaktorer til tiltak i andre sektorer.