Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:924 (2020-2021)
Innlevert: 12.01.2021
Sendt: 13.01.2021
Besvart: 19.01.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Norske høyere utdanningsinstitusjoner opplever stor søkning fra land som Kina, Russland og Iran. Etterretningsvirksomheten fra Russland, Kina og Iran utgjør den største trusselen, ifølge PST, kunne vi lese i Dagbladet august 2020.
Er dette en situasjon som bekymrer statsråden, og hva vil statsråden gjøre for at utdanningsinstitusjonene er i stand til effektivt å ivareta nasjonal sikkerhet?

Begrunnelse

Vi har i en årrekke sett at forskere og norske universiteter utsettes for spionvirksomhet i stadig økende grad. DN påviser dette i en grundig artikkel 31. desember 2020.
Der peker Hanne Blomberg sjef for avdelingen med ansvar for kontraetterretning i Politiets sikkerhetstjeneste blant annet at iranere utgjør en egen kategori mistenkte forskere i norske akademiske institusjoner, blant annet på grunn av sanksjonene mot Iran.
Strømmen av iranske søkere til norske høyere utdannelsesinstitusjoner øker, samtidig som listen over forbudt kunnskap og maskiner som iranere ikke skal få tilgang til i Norge, blir lengre og lengre. Kombinasjonen gjør universitetenes jobb og ideal om åpenhet vanskeligere.
Fagområder som PST anser har flerbrukspotensial omfatter både elektronikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, fysikk, matematikk, romfartsteknologi, bygg og anlegg, olje og gass materialteknologi, metallurgi, mekatronikk og veterinærstudier.
En tysk forsker og en kinesisk doktorgradsstudent ved Universitetet i Agder (UIA) ble for fem år siden utvist fordi myndighetene mente de utgjorde en fare for rikets sikkerhet. De hadde forsket på matematiske modeller for styring og kontroll av avanserte raketter.
PST ble oppmerksomme på forskerne, fordi de samarbeidet og publiserte sammen med kinesiske forskere, ansatt ved en institusjon som samarbeidet med det kinesiske militæret. PST mente informasjonen om forskningen kunne brukes av Kina i utviklingen av avanserte våpen.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Spørsmålet fra stortingsrepresentanten berører sikkerhetsrisiko ved kunnskapssamarbeid på tvers av landegrenser. Den geopolitiske utviklingen har gjort problemstillingen svært aktuell de siste årene, og det er utfordringer knyttet til flere land i denne sammenheng.
Som forsknings- og høyere utdanningsminister er jeg svært oppmerksom på utfordringene. Disse favner både akademisk integritet, slik som blant annet akademisk frihet og forskningsetikk, og brudd på eksportkontrollregelverk og informasjonssikkerhet, herunder ulovlig kunnskapsoverføring som representanten viser til.
Jeg kan bekrefte at regjeringen allerede følger opp disse utfordringene. I forbindelse med regjeringens beslutning om å fornye Panorama-strategien, vil det i den oppdaterte strategien ligge et konkret tiltak om etablering av nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Det vil dreie seg om generiske retningslinjer som ikke er geografisk spesifikke, fordi problemstillingene kan knyttes til flere land - også utenfor Panorama-strategiens prioriteringer.
Slike nasjonale retningslinjer er ment å skulle bevisstgjøre sektoren om problemstillingene og understøtte institusjonene i deres risikovurdering og håndtering. Målsetningen er ikke ment å skulle avskrekke fra samarbeid, men å sikre trygge og forutsigbare rammebetingelser for samarbeidet. Sektoren selv er positiv til tiltaket. Jeg vil sørge for at retningslinjene utarbeides i nær dialog med institusjonene slik at de treffer behovet best mulig. Det kan også nevnes at flere land de siste to-tre år har etablert slike retningslinjer, og at flere land har liknende planer. Også EU-kommisjonen jobber nå med europeiske retningslinjer, som vil kunne være nyttige for vårt eget arbeid.
I tillegg til det planlagte tiltaket om nasjonale retningslinjer i samarbeid med sektoren, har Kunnskapsdepartementet allerede tatt initiativ til en dialog med sektoren om hvordan legge til rette for godt samarbeid med enkeltland. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, etablert et rundebord for akademisk samarbeid med Kina. Rundebordet er ment å være en fast møteplass for norske kunnskapsmiljøer som er, eller skal bli, involvert i samarbeid med kinesiske partnere. Det skal bidra til en systematisk informasjons- og erfaringsdeling, og selv om akkurat denne møteplassen fokuserer på samarbeid med Kina spesifikt, vil det også kunne ha merverdi for samarbeidet med andre viktige land i den internasjonale kunnskapsfronten.
Når det gjelder forhold rundt uønsket kunnskapsoverføring, vil jeg også vise til eksisterende regelverk for eksportkontroll som forvaltes av UD. Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet) er nå i sluttfasen med å utarbeide en ny veileder for eksportkontroll og forebygging av ulovlig kunnskapsoverføring.
På området digital sikkerhet har departementet høy oppmerksomhet om risikoen som beskrives av blant annet de nasjonale tjenestene. For å håndtere denne risikoen har vi innført en styringsmodell for informasjonssikkerhet i høyere utdanning og forskning hvor Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) har en sentral rolle i å følge opp sektorens ivaretakelse av informasjonssikkerheten. Arbeidet med IKT-sikkerhet bygger både på NSMs veiledninger og internasjonal beste praksis. For å styrke dette arbeidet, og som en del av en fireårig satsing på informasjonssikkerhet og personvern har det så langt blitt bevilget 17,5 millioner kroner årlig til Unit for årene 2019, 2020 og 2021.