Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1583 (2020-2021)
Innlevert: 09.03.2021
Sendt: 10.03.2021
Besvart: 17.03.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Kan statsråden si noe om status for arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens anbefaling om å vurdere hensiktsmessigheten i dagens tilskuddsordning?

Begrunnelse

Det vises til riksrevisjonens kritikk av NAV sin forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak arrangert av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Riksrevisjonen anbefalte blant annet at Arbeids- og sosialdepartementet vurderer om tiltaksforskriften er utformet hensiktsmessig for forvaltningen av tilskuddsordningene for VTA og AFT. Statsråden har i svar til Riksrevisjonen og i Stortinget sagt at han vil følge opp Riksrevisjonens anbefaling om å vurdere hensiktsmessigheten i dagens tilskuddsordning og at departementet arbeider med et høringsnotat med ulike alternative forslag til endringer. Kan statsråden si noe mer om videre fremdrift i dette arbeidet.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I Dokument 1 (2020-2021) hadde Riksrevisjonen følgende anbefalinger til Arbeids- og sosialdepartementet om forvaltningen av tilskudd til forhåndsgodkjente tiltaksarrangører:

• vurdere om tiltaksforskriften er utformet hensiktsmessig for forvaltningen av tilskuddsordningene for varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT)
• påse at Nav henter inn dokumentasjon fra tiltaksbedriftene som gir grunnlag for å etterprøve at tilskuddene til VTA og AFT går til formålet og at tiltaksforskriften etterleves
• følge opp at det etableres gode nok kontroller som sikrer at tiltaksbedriftenes overskudd kommer attføringstiltakene og deltakerne til gode. Etaten bør blant annet påse at økonomiske verdier opparbeidet gjennom tiltakene VTA og AFT forblir i tiltaksbedriften som skal videreføre attføringstiltakene ved konserndannelse.

I svar til Riksrevisjonen opplyste jeg at de to siste punktene vil bli fulgt opp i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsetaten, mens jeg til det første punktet kommenterte at

"Kravene til de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene i dagens tiltaksforskrift bygger på tidligere regelverk og er i hovedtrekk de samme som trådte i kraft i 1993 i forskrift om støtte- og styringssystemet for arbeidsmarkedsbedriftene. De organisatoriske kravene i forskriften som Riksrevisjonen har kontrollert, er derfor i liten grad tilpasset hvordan offentlig forvaltning i dag normalt samhandler med eksterne tjenesteytere. Jeg vil derfor følge opp Riksrevisjonens anbefaling om å vurdere hensiktsmessigheten i dagens tilskuddsordning."

I debatten i Stortinget 19. januar 2021 om Kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. 176 S (2020-2021) uttalte jeg blant annet følgende:

"Det bør (…) kunne stilles spørsmål om måten tiltaket organiseres og finansieres på, er til det beste for deltakerne. Riksrevisjonen har anbefalt at departementet vurderer hensiktsmessigheten i dagens regelverk. Jeg ønsker derfor å vurdere andre måter å organisere de to tiltakene som arrangeres av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Jeg vil først se på tiltaket arbeidsforberedende trening – AFT. Jeg planlegger derfor å legge frem et høringsnotat om ulike alternative organiseringer av tiltaket."

I debatten ble det videre reist spørsmål om i hvilken grad etatens forvaltning av direkte tilskudd til de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene kan reise anskaffelsesrettslige spørsmål. Hvordan dette spørsmålet vurderes, har betydning for hvordan ulike alternativer drøftes i et høringsnotat. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser er Norges oppfølging av EUs anskaffelsesdirektiv. I Velferdstjenesteutvalget NOU 2020:13 er det vist hvordan EU-retten har betydning for tolkningen av anskaffelsesregelverket på velferdstjenesteområdet. Reglene om offentlige anskaffelser gjelder ikke ved anskaffelser av ikke-økonomiske tjenester av allmenn betydning. Hvilken betydning denne avgrensningen har for kjøp av helse- og sosialtjenester er foreløpig rettslig uavklart, skriver utvalget. Etter at velferdstjenesteutvalget la fram sin innstilling, har EFTA-domstolen avgitt en rådgivende uttalelse, E-13/19, i en sak som den islandske klagenemnda for offentlige anskaffelser brakte inn for EFTA-domstolen. Uttalelsen fra EFTA-domstolen anlegger en ny måte å vurdere hvorvidt en tjeneste finansiert av det offentlige utgjør en kontrakt i anskaffelsesrettslig forstand. Mens dette tradisjonelt har vært vurdert ut ifra om det inngås en gjensidig bebyrdende kontrakt mellom partene, legger EFTA-domstolen mest vekt på om leverandøren av tjenesten driver økonomisk aktivitet i statsstøtterettslig forstand og om tjenesten isolert sett kan anses som en tjeneste omfattet av EØS-avtalen.
Arbeids- og velferdsetaten har fra 2021 endret rutinene for forhåndsgodkjenning av tiltaksarrangørene. En ny veileder for godkjenningsordningen er utarbeidet etter dialog med bransjeorganisasjonene. De aller fleste tiltaksarrangørene skal godkjennes på nytt i 2021. Gjennom denne godkjenningsrunden vil etaten høste erfaring med en annen praktisering av regelverket. Med sikte på større variasjon og bedre kvalitet i arbeidsmarkedstjenestene arbeides det også med sikte på å utarbeide en strategi for økt bruk av ulike typer aktører, herunder ideelle, som i dag har begrensede muligheter til å tilby arbeidsmarkedstiltak.
Departementet har behov for å arbeide videre med å vurdere ulike alternativer, og vil neppe ha klart et eventuelt høringsnotat før høsten 2021.