Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2330 (2020-2021)
Innlevert: 30.05.2021
Sendt: 31.05.2021
Besvart: 08.06.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Vil lov om Etterretningstjenestens kapitler om tilrettelagt innhenting skrinlegges, nå som enda flere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen med relevans for vår egen lovgivning har endt i statenes disfavør?

Begrunnelse

I 2020 vedtok flertallet på Stortinget en ny lov om Etterretningstjenesten, som blant annet inneholdt nye bestemmelser om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon (kapittel 7 og 8). Dette til tross for advarsler fra flere faginstanser som advarte mot at kapitlene gikk på akkord med grunnleggende personvernhensyn, uten å legge til rette for forsvarlige kontrollmekanismer.
I november 2020, før e-loven trådde i kraft, ble kapitlene 7 og 8 utsatt som følge av en rekke avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) avgitt i oktober 2020. Da dette skjedde, varslet regjeringen at man også ville avvente de forestående avgjørelsene i sakene Big Brother Watch mfl. mot Storbritannia og Centrum for rättvisa mot Sverige.
Disse sakene har nå fått sin konklusjon, og både Sverige og Storbritannia ble felt for brudd med EMKs artikler om privatliv og ytringsfrihet.
I sitt svar på spørsmål til meg av 18.11.2020 (Dokument nr 15:410 (2020-2021), meldte statsråden følgende:

«Vi avventer dessuten to forestående storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i sakene Big Brother Watch mfl. mot UK og Centrum for rättvisa mot Sverige. Det er foreløpig uklart når disse avgjørelsene vil foreligge. Sakene ventes å gi avklaringer av de menneskerettslige rammene for innhenting av data i bulk av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Dersom den rettslige analysen av de overnasjonale domstolenes avgjørelser skulle vise at det er nødvendig å endre etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 på et eller flere punkter, vil man følge den alminnelige prosessen for lovarbeid hvor Stortinget vil få fremlagt endringsforslagene til behandling på vanlig måte.»

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 31. mai 2021 med spørsmål fra stortings-representant Audun Lysbakken om lov om Etterretningstjenestens kapitler om tilrettelagt innhenting skrinlegges, nå som enda flere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen med relevans for vår egen lovgivning har endt i statenes disfavør.

Det er riktig som representanten påpeker, at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), i dommer avsagt av storkammeret 25. mai 2021, konstaterte at Sverige og Storbritannia på enkelte punkter hadde krenket EMK artikkel 8 og 10 med sine (til dels senere reviderte) bulkinnsamlingssystemer. Domstolen uttaler samtidig at bulkinnsamling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon for utenlandsetterretningsformål ikke i seg selv er i strid med menneskerettskonvensjonen. Tvert imot anerkjenner domstolen at bulkinnsamling er et verdifullt redskap for statene for å kunne identifisere nye trusler i det digitale rom.

Domstolen bekrefter, som det ble lagt til grunn i arbeidet med ny etterretningstjenestelov, at statene har en vid skjønnsmargin når det gjelder å innføre et bulkinnsamlingssystem. Samtidig understrekes det at skjønnsmarginen knyttet til operasjonaliseringen av et slikt system er snevrere. Hvorvidt et system for bulkinnhenting er forenlig med konvensjonen, beror på en helhetsvurdering. Det sentrale vil være om nasjonal rett har tilstrekkelige garantier mot vilkårlighet og misbruk, og om det er «end-to-end safeguards» knyttet til prosessen.

Som representanten henviser til har vi avventet de to nevnte EMD-avgjørelsene. Disse gir som ventet viktige rettslige avklaringer. Vi er nå godt i gang med å analysere dem, sammen med avgjørelsene avsagt av EU-domstolen i oktober i fjor. Vi vil deretter ta stilling til ikraftsettingsspørsmålet.