Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2581 (2020-2021)
Innlevert: 25.06.2021
Sendt: 25.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Kan statsråden legge frem en liste over alle EU/EØS direktiver, forordninger eller pålegg fra ESA, som står på trappene og som kan utfordre Norges selvråderett?

Begrunnelse

De senere år har Norges selvråderett vært gjenstand for debatt en rekke ganger som følge av eksempelvis EU-direktiver som Norge må tilslutte seg som en del av EØS-avtalen. Både EUs finansdirektiv, ACER-avtalen, og EUs fjerne jernbanepakke er eksempler på dette. Prosedyreforordningen er ett eksempel på noe som regjeringen sannsynligvis har utsatt å gjøre noe med, trolig på grunn av det kompliserte forholdet mellom EUs krav til tilslutning og norsk suverenitet. Men undertegnede representant ønsker altså en komplett liste over saker som ligger i «pipeline» som er av den karakter at suverenitet eller selvråderett kan bli et relevant spørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg er uenig i premisset om at rettsakter som innlemmes i EØS-avtalen er av en slik art at de utfordrer Norges selvråderett. Innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen er traktatendringer og følger i utgangspunktet de samme regler som traktatinngåelse ellers. Det betyr at rettsakter som nødvendiggjør ny lov, bevilgningsvedtak eller som er av særlig stor viktighet, krever Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26, annet ledd. I saker som innebærer avståelse av konstitusjonell kompetanse (myndighetsoverføring som er mer enn lite inngripende), vil Stortinget bli anmodet om å samtykke med ¾ flertall, jf. Grunnloven § 115. Dersom Stortinget skulle finne at innlemmelse av en rettsakt ville utfordre Norges selvråderett, så er det Stortinget selv som suverent beslutter om det skal gis samtykke eller ikke til innlemmelse av en rettsakt av den karakter som er omtalt ovenfor.
Der Stortingets samtykke er nødvendig, tar Norge forbehold om slikt samtykke når EØS-komiteen treffer beslutning om innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen (omtalt som konstitusjonelt forbehold, i medhold av EØS-avtalens art. 103). Stortinget får da saken til vurdering og gis anledning til å samtykke til innlemmelsen. I noen tilfeller bes Stortinget om å forhåndssamtykke til innlemmelse av regelverk.
Per 30. juni 2021 er det 12 beslutninger om innlemmelse som vil kreve Stortingets samtykke. Disse vil bli oversendt Stortinget på vanlig måte.

1. EØS-komiteens beslutning nr. 214/2018 av 26. oktober 2018 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
2. EØS-komiteens beslutning nr. 165/2019 av 14. juni 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
3. EØS-komiteens beslutning nr. 63/2020 av 30. april 2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
4. EØS-komiteens beslutning nr. 67/2020 av 30. april 2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
5. EØS-komiteens beslutning nr. 81/2020 av 12. juni 2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
6. EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 av 14. juli 2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett)
7. EØS-komiteens beslutning nr. 50/2021 av 5. februar 2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
8. EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
9. EØS-komiteens beslutning nr. 54/2021 av 5. februar 2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
10. EØS-komiteens beslutning nr. 171/2021 av 11. juni 2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
11. EØS-komiteens beslutning nr. 69/2021 av 5. februar 2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIX (Forbrukervern)
12. EØS-komiteens beslutning nr. 70/2021 av 5. februar 2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIX (Forbrukervern)