Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2951 (2020-2021)
Innlevert: 06.09.2021
Sendt: 07.09.2021
Besvart: 21.09.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at de pasienter som er avhengig av en rask og positiv avgjørelse i metodevurderingen for Kaftrio for å overleve, skal få dette, og hva vil statsråden gjøre for å sikre en unntaksmulighet for de pasienter som ikke kan vente?

Begrunnelse

På Bestillerforums møte 30.08 ble det besluttet å sende Kaftrio til legemiddelverket for metodevurdering. Tradisjonelt sett har Statens Legemiddelverk 180 dager på en metodevurdering. Dette er 180 dager mange av de pasientene som lever med cystisk fibrose i dag ikke har.
Som statsråden er kjent med har prosessen rundt godkjenning av Kaftrio pågått lenge. Pasienter og fageksperter har ikke blitt hørt og fått kommet med sine innspill, og prosessen har trukket ut i tid blant annet gjennom et ekstraordinært møte i beslutningsforum 10.08 hvor det ikke ble fattet noe beslutning, men heller hvor sakspapirene fremstod som en forsvarstale for et eventuelt nei. Pasienter i Norge har rett til forsvarlig helsehjelp, uavhengig av hvilke saksbehandlingsrutiner spesialisthelsetjenesten velger å utvikle. De har rett til å få sin individuelle situasjon vurdert, og de har rett til å få tilgang på forsvarlig helsehjelp. Også dersom eneste forsvarlige alternativ har fått nei i Beslutningsforum tidligere.
Undertegnede har tidligere stilt spørsmål til statsråden om statsråden mente det var akseptabelt at helseforetak ikke lytter til fagfolk som mener pasienter trenger spesifikke medisiner for å få forsvarlig helsehjelp. Statsråden pekte i sitt svar på at der det ikke foreligger en endelig beslutning fra system for Nye metoder, kan tilgangen til nye metoder skje gjennom den etablerte unntaksordningen i Nye metoder, gjennom deltakelse i kliniske studier, gjennom compassionate use-ordningen eller gjennom bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon (off label/off license) uten at dette er i en klinisk studie.
Systemet har en etablert unntaksordning som gir anledning til å gi enkeltpasienter tilgang på medisiner som er under vurdering. Nå som medisinen på nytt er til vurdering, er det grunnlag for å åpne opp for en reell unntaksmulighet. Dette haster å få på plass. Her forventer undertegnede at helseministeren er tydelig ovenfor helseforetakene slik at ingen liv går tapt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten er et viktig prioriteringsverktøy som de regionale helseforetakene eier og drifter i tråd med sitt sørge-for-ansvar for spesialisthelsetjenesten. Nye metoder sikrer at metodene som innføres er vurdert blant annet med hensyn prioriteringskriteriene som gjelder i norsk helsetjeneste; nytte, alvorlighet og ressursbruk. Videre skal systemet gi pasienter trygghet for at metoder som innføres er vurdert med hensyn til effekt og sikkerhet. Det skal også understøtte likeverdig og raks tilgang til nye og innovative metoder.
Det offentlige strekker seg langt i å akseptere høy ressursbruk for alvorlige tilstander. Jeg mener at Nye metoder er et viktig bidrag til pasientsikkerhet, rettferdig fordeling av ressurser og en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten.
Kravet om forsvarlighet og rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerettighetsloven § 2-1 ligger til grunn for innretningen av tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten. Retten til nødvendig helsehjelp utløser imidlertid ikke et rettskrav på den best mulige tilgjengelige medisinen, uavhengig av pris og ressursbruk for øvrig. En slik praktisering vil, i lys av de høye prisene som flere avanserte terapier lanseres med, kunne fortrenge muligheten til å yte forsvarlig og likeverdig helsehjelp til alle pasienter spesialisthelsetjenesten har ansvar for. Pasienter kan klage til Statsforvalteren dersom de mener den individuelle behandlingen som mottas ikke er forsvarlig. Pasienter har i tillegg adgang til å be Statsforvalteren opprette tilsynssak hvis de mener at de har fått feil behandling.
Jeg er orientert om at den medisinske indikasjonen det ble søkt om ble endret underveis for Kaftrio. Manglende innsendt dokumentasjon fra produsenten for denne nye indikasjonen er et av momentene som har bidratt til forsinket fremgang i vurderingen av Kaftrio til behandling av cystisk fibrose. De regionale helseforetakene opplyser at grunnen til at saken ble tatt opp igjen i møte i Bestillerforum 30. august i år er at produsenten har signalisert i et brev til Nye metoder at det foreligger ny dokumentasjon. Bestillerforum har derfor bedt om en metodevurdering fra Statens legemiddelverk og har bedt om en rask vurdering. Samtidig er det en gjeldende beslutning fra Beslutningsforum om at Kaftrio ikke skal tas i bruk.
De regionale helseforetakene har informert meg om at revurdering av saker der det foreligger en beslutning om ikke å ta i bruk metoden, ikke gir grunnlag for bruk av unntaksordningen. Når det allerede er vurdert at prioriteringskriteriene ikke er oppfylt, skal som utgangspunkt ikke en metode tas i bruk før det foreligger en ny vurdering av om metoden oppfyller prioriteringskriteriene. Unntaksordningen innebærer også at legemiddelene innføres i spesialisthelsetjenesten til maksimal pris, og utbredt bruk av unntaksordningen for ikke kostnadseffektive metoder vil bidra betydelig til å svekke det offentliges forhandlingsposisjon.
Jeg legger merke til at stortingsrepresentanten ber meg om å sikre en rask og positiv avgjørelse i denne saken. Jeg deler stortingsrepresentanten sitt ønske om å tilby norske pasienter best mulig helsehjelp, men jeg mener ikke at det er politikere som skal avgjøre om konkrete metoder skal innføres i spesialisthelsetjenesten eller ikke. En grunnleggende utfordring for helsetjenesten er at mulighetene overstiger ressursene. Derfor må vi prioritere. Gode helsetjenester krever gode prioriteringer. De medisinske mulighetene er store og blir stadig større. Som nevnt innledningsvis mener jeg at det er essensielt at vanskelige prioriteringsbeslutninger i faglig krevende saker tas av de regionale helseforetakene i tråd med det ansvaret de er tillagt.