Begrunnelse

Over lang tid har det pågått en prosess for at medisinen Kaftrio, som er en livsendrende og livreddende årsaksbehandling for cystisk fibrose, skal bli tilgjengelig også for norske pasienter med cystisk fibrose.
Christian Lawley er en av om lag 400 personer i Norge som har den sjeldne og uhelbredelig sykdommen cystisk fibrose. Lawley kunne fortelle på TV2-nyhetene 17. oktober at han vurderer å flytte til Danmark for å få medisinen han trenger for å overleve. Danmark er nemlig ett av en rekke andre europeiske land som har inngått avtaler med produsenten av Kaftrio, og gjort medisinen tilgjengelig for sine innbyggere.
I siste del av reportasjen ble fagdirektør i Helse Vest RHF, Baard-Christian Schem, intervjuet. Han omtaler medisinen slik:
«Når vi skal innføre nye legemidler må vi ta hensyn til tre kriterier som Stortinget har fastsatt. Det er hvor alvorlig tilstanden er, det oppfyller definitivt cystisk fibrose. Det andre er effekt, der vet vi at den nye medisinen er effektiv selv om vi ikke vet hvor effektiv på lang sikt. Men så er det også pris og ressursbruk. Problemet der er at prisen er satt astronomisk høyt av et selskap som har monopol på å levere medisinen og som vi ikke kan få kjøpt andre steder.»
Schem er med og gir råd til Beslutningsforum, som tar den endelige avgjørelsen om hvilke nye metoder som skal innføres i Norge.
Jeg har forståelse for at myndighetene må ta økonomiske hensyn, men samtidig vet vi at Kaftrio er gjort tilgjengelig i en rekke andre land fordi det er et effektivt legemiddel. Norske pasienter har også behov for denne behandlingen. Så er det selvfølgelig slik at det gjennom forhandlinger oppnås en lavere pris enn det som er medisinens listepris.
Spørsmålsstiller er opptatt av ryddige forhandlingsløp i systemet for Nye metoder. Det er avgjørende viktig for at norske pasienter skal kunne få rask tilgang på nye innovative medisiner, og da må alle bidra til et godt forhandlingsklima.