Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:817 (2021-2022)
Innlevert: 05.01.2022
Sendt: 06.01.2022
Besvart: 19.01.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsråden gripe inn og sørge for at direktører i helsesektoren ikke kan frata pasienter resept på godkjente medisiner de betaler for selv?

Begrunnelse

Christian Lawley har Cystisk Fibrose (CF), som gjør at han har store utfordringer med å puste. Mange sier sykdommen er som å puste gjennom et sugerør. Det er en grusom sykdom som går hardt utover livskvaliteten til pasienten. Heldigvis finnes det medisiner mot sykdommen, men dessverre finansieres ikke medisinen over offentlige budsjett. Det betyr at Christian hver måned må betale rundt 300 000 kroner for CF-medisinen Kaftrio av egen lomme, slik at han kan puste bedre og ha en bedre livskvalitet.
Nylig fikk Christian en nedslående beskjed fra lungespesialisten som har fulgt han opp. Fagdirektøren i Helse Bergen har overstyrt lungespesialisten, og har fratatt Christian hvit resept på Kaftrio. Det betyr at Christian ikke engang får kjøpe medisinen av egen lomme. Dette til tross for at medisinen er godkjent for bruk av EMA og at Christian har hatt svært gode resultater av medisinen.
Fremskrittspartiet mener Kaftrio bør tilbys til CF-pasienter, og at det offentlige skal ta regningen. Men i all tid det offentlige ikke ønsker å ta regningen, så skulle man i det minste forvente at pasienter skal få lov til å kjøpe medisinen selv, dersom de ønsker og har muligheten til det. I et fritt land som Norge gir det ingen mening at man skal nekte pasienter å kjøpe medisiner som beviselig hjelper mot sykdommen deres.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg har stor forståelse for at pasienten i den saken som representanten beskriver står i en krevende situasjon. Jeg kan dessverre ikke kommentere den konkrete saken. Jeg kan imidlertid gi en overordnet orientering om relevant regelverk for den problemstillingen som stortingsrepresentanten tar opp.
Alle leger med rekvireringsrett i Norge kan i utgangspunktet rekvirere ethvert legemiddel til en pasient, både markedsførte og legemidler uten norsk markedsføringstillatelse, innenfor rammer gitt i lov og forskrift. Helsepersonelloven pålegger helsepersonell å yte forsvarlig helsehjelp. Forsvarlighetskravet gjelder også ved rekvirering av legemidler. Dette innebærer blant annet at leger må sikre forsvarlig oppfølging av pasienten.
Spesialisthelsetjenester som «tilbys eller ytes» av staten og private må tilfredsstille de kravene som følger av spesialisthelsetjenesteloven. De regionale helseforetakene har etter spesialisthelsetjenesteloven ansvaret for at befolkningen får den spesialisthelsetjeneste de har krav på, og helseforetakene er ansvarlige for at tjenestene de yter er forsvarlige. Det er staten som finansierer tjenestene, og betaling fra pasienten kan kun kreves der det er gitt hjemmel i lov. Dette innebærer at når sykehusene tilbyr eller yter spesialisthelsetjenester, for eksempel ved å rekvirere, administrere og/eller følge opp legemiddelbehandling, har de også finansieringsansvaret for behandlingen. Sykehuset har dermed ansvaret for å finansiere de legemidlene pasienten tilbys under behandlingen på sykehuset. Sykehuset vil også ha finansieringsansvaret for legemiddelbehandling som skjer utenfor sykehus, dersom dette er en del av behandlingen som ytes av spesialisthelsetjenesten. Slike legemidler rekvireres som hovedregel på h-resept. Rekvirering av h-reseptlegemidler er regulert i forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus. Hvilke leger som har rett til å rekvirere disse legemidler bestemmes av de regionale helseforetakene.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a at de regionale helseforetakene skal innrette sitt spesialisthelsetjenestetilbud i tråd med prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighetsgrad. Det er de regionale helseforetakene som beslutter hvilke tjenester som skal tilbys i tråd med sitt sørge for ansvar. De regionale helseforetakene skal legge kravet om forsvarlighet til grunn for sine beslutninger om innretning av sitt tjenestetilbud. Den enkelte lege må imidlertid gjøre en individuell vurdering av hva som er forsvarlig og god behandling for den enkelte pasient innenfor det tilbudet som er gjort tilgjengelig. Dersom de regionale helseforetakene treffer en beslutning om å ikke ta i bruk et legemiddel, betyr dette at legemiddelet ikke inngår i det offentlige spesialisthelsetjenestetilbudet som skal finansieres av helseforetakene. Dette innebærer i utgangspunktet også at den enkelte lege i den offentlige spesialisthelsetjenesten ikke kan rekvirere dette legemiddelet. Unntaket er dersom det foreligger særlige forhold ved den enkelte pasienten som innebærer at behandling med det aktuelle legemiddelet er det eneste alternativet som vil gi pasienten forsvarlig behandling.
Private virksomheter i spesialisthelsetjenesten vil i motsetning til den offentlige finansierte spesialisthelsetjenesten tilby spesialisthelsetjenester mot betaling fra pasienten. Privatpraktiserende leger kan innenfor rammene som følger av regelverket rekvirere legemidler på hvit resept dersom pasientene selv ønsker å finansiere behandlingen. Som nevnt innledningsvis gjelder forsvarlighetskravet også ved rekvirering av legemidler. Dette innebærer bla. at behandlende lege i slike tilfeller må sikre forsvarlig oppfølging av pasienten.
Spørsmål om administrering av legemidler og annet utstyr som pasienter selv har finansiert er behandlet i Prop. 55 L (2018-2019) om lovfesting av systemet for nye metoder m.m. som ble lagt fram for Stortinget våren 2019. Stortinget har gjennom sin behandling av proposisjonen vedtatt en endring i spesialisthelsetjenesteloven der det går fram at den offentlige spesialisthelsetjenesten ikke skal bistå med administrering eller oppfølging av legemidler som er kjøpt av pasienten og som er besluttet ikke tatt i bruk i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Denne lovendringen er p.t. ikke trådt i kraft.
Vi må verne om prinsippet om likeverdig tilgang i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Jeg mener at vi ikke skal ha en offentlig helsetjeneste der pasienter som er økonomisk bedre stilt kan få tilgang til et annet spesialisthelsetjenestetilbud enn pasienter som ikke har det samme økonomiske handlingsrommet. Vi må sikre at vår felles helsetjeneste ikke blir todelt. Dersom like pasienter med samme behov, men med ulik evne til å kjøpe legemidler privat, skal få ulik tilgang til behandling i den offentlige finansierte helsetjenesten, vil det bryte med prinsippet om likeverdig tilgang. Det vil også kunne føre til en gradvis uthuling av en universelt utformet helsetjeneste.