Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1123 (2021-2022)
Innlevert: 02.02.2022
Sendt: 03.02.2022
Besvart: 10.02.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hva vil samferdselsministeren gjøre for å få ned antall viltpåkjørsler på Nordlandsbanen?

Begrunnelse

Hvert år går 800 dyreliv tapt langs Nordlandsbanen, ifølge Bane Nor. Dunderlandsdalen i Rana kommune er et spesielt problemområde. Her har 70 elger blitt påkjørt og drept bare siden november. I tillegg til drepte dyr, rammes andre individer (kalver som mister moren sin og motsatt), kommunen, som må bruke store midler på administrasjon, ryddig og varslingsrutiner, og viltutvalgets medlemmer, som må oppleve konsekvensene av denne dyretragedien på nært hold.
Ifølge leder av viltutvalget i Rana kommune har kommune de siste årene brukt 1,6 millioner kroner på tiltak knyttet til viltpåkjørsler langs Nordlandsbanen. Til sammenligning er det anslått at det vil koste ca. 8 millioner å gjerde inn de mest utsatte strekningene i Dunderlandsdalen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det har over flere år blitt arbeidet aktivt med tiltak for å redusere det høye antallet dyrepåkjørsler på Nordlandsbanen (*). Spesielt har tiltak for å redusere påkjørsler av tamrein blitt prioritert. Bane NOR har i perioden 2017-2021 bygget viltgjerder på begge sider av sporet på tre delstrekninger, med total lengde på ca. 45 km til en total kostnad på ca. 85 millioner kroner. Totalt er det bygget ca. 66 km dobbeltsidig viltgjerde på Nordlandsbanen i perioden 2010-2021, til en kostnad på ca. 110 millioner kroner.
For gjerdet rett sør for Mosjøen, med lengde 25 km og som ble bygget i perioden 2018-2019, var det i treårsperioden 2015-2017 (før gjerdet ble bygget) i snitt 96 tamrein og 16 elg som ble påkjørt pr. år. For toårsperioden 2020-2021, etter at gjerdet var ferdig, var snittet for påkjørsel av tamrein redusert til 8,5 pr. år, mens elg var redusert til to pr. år. Tilsvarende nedgang ser vi også på øvrige strekninger der det ble bygget gjerder før 2018.
Dette viser at bygging av viltgjerder gir et godt bidrag til å redusere påkjørsler av dyr. Imidlertid er dette et svært kostbart tiltak, som også vil medføre framtidige vedlikeholdskostnader. Kostnadene for bygging av viltgjerder har økt kraftig de siste årene, og ligger nå på ca. to millioner kroner pr. km. bane for gjerde på begge sidene av sporet.
Det er også viktig å påpeke at viltgjerder utgjør barrierer for dyrene ved kryssing av jernbanen. På de strekningene der det er bygget viltgjerder, har det vært tuneller og/eller bruer med tilfredsstillende avstand som kan benyttes for sikker kryssing av jernbanen. Hvis det i tillegg må bygges egne viltoverganger eller underganger, vil dette øke kostnadene betraktelig. I forbindelse med offentlige planprosesser for bygging av viltgjerder stilles det stadig strengere krav til tiltak for å redusere negative effekter av gjerdet både for dyr og mennesker. Dette medfører ofte både økte kostnader og lengre tid for planlegging.
Bane NOR gjennomfører også andre tiltak for å forhindre dyrepåkjørsler, som for eksempel:

• Skogrydding og fjerning av ettervekst.
• Bruk av «reinmelding» (nedsatt hastighet i korte perioder).
• Økonomisk støtte til reindriftsnæringen ifm. samling og flytting av tamrein langs jernbanen.
• Støtte til foring i spesielle tilfeller.

Bane NOR har også flere pågående FOU-prosjekter for bruk av teknologiske løsninger for å registrere og varsle om tamrein langs sporet, og bruk av lyd for å «skremme» elg vekk fra sporet.
Avslutningsvis kan jeg også opplyse om at Bane NOR ikke har en alminnelig gjerdeplikt, verken på lovfestet eller ulovfestet grunnlag, men prioriterer dette likevel som tiltak der foretaket vurderer at dette er et godt tiltak. Bane NOR skal i løpet av 2022 oppdatere handlingsplanen mot dyrepåkjørsel, og der vil også evt. videre utbygging av gjerder bli vurdert. Det må også vurderes hvordan en eventuell videre utbygging skal finansieres, og om kostnaden skal fordeles mellom flere parter (kommune og fylkeskommune) som har ansvar for å forhindre dyrepåkjørsler langs jernbanen.
Avslutningsvis bør det nevnes at det er påvist en sammenheng mellom bestandstetthet og antall elgpåkjørsler (jfr. rapport NINA 2015) på Nordlandsbanen. Det bør derfor vurderes om antallet elg er for høyt i enkelte kommuner, og spesielt i Dunderlandsdalen i Rana kommune.

(*)
• På Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø) ble det i år 2021 påkjørt 945 dyr, hvorav 421 tamrein, 269 elg, 178 sau og 77 øvrige dyr.
• For perioden 2015-2021 er det i gjennomsnitt per år blitt påkjørt 891 dyr, hvorav 421 tamrein, 300 elg, 109 sau og 61 øvrige dyr.