Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1215 (2021-2022)
Innlevert: 10.02.2022
Sendt: 10.02.2022
Besvart: 18.02.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Kan statsråden legge fram statistikk over hvor store formuer og urealiserte gevinster som flyttes ut av Norge når rike nordmenn melder flytting til utlandet, herunder til Sveits, og hvor mye som forblir ubeskattet ettersom skatteplikten til Norge opphører etter fem år som bosatt i utlandet, og vil statsråden sørge for å raskest mulig tette dette hullet i skattesystemet og dermed sørge for at norske rikinger ikke kan unngå beskatning ved å oppholde seg fem år i utlandet for så å flytte hjem igjen?

Begrunnelse

Skattereglene har siden 1992 tillatt at personer som flytter ut av Norge med urealiserte aksjegevinster e.l., kan realisere disse etter fem år bosatt i utlandet, uten at det utløser skatteplikt til Norge. Det gjør det mulig for rike personer å tømme holdingsselskapene sine mens de er bosatt i utlandet, og dermed slippe å betale 35 % i norsk utbytteskatt, for deretter å flytte hjem til Norge igjen med verdiene. Skattebesparelsen dette smutthullet i skattereglene åpner for vil i mange tilfeller overgå eventuelle besparelser i formuesskatt som kan oppnås ved å flytte til utlandet.
Dagens Næringsliv har mottatt tall fra Skatteetaten som viser at 750 personer har flyttet til Sveits fra Norge de siste fire årene. Et regneeksempel tilsier at en person som eier et holdingsselskap med 439 millioner i opptjent egenkapital, vil kunne spare langt over 100 millioner i utbytteskatt etter fem år som bosatt i utlandet, mens den samlede besparelsen i formuesskatt i disse årene bare vil være en brøkdel av dette. At skatteplikt skal bortfalle allerede etter 5 år framstår ikke godt begrunnet, og regelen bidrar dermed til å undergrave norsk handlefrihet i skattepolitikken, ved at det gjør skattemotivert utflytting potensielt svært lønnsomt for personer med store formuer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Det utarbeides ikke statistikk over formuer og urealiserte gevinster knyttet til personer som melder flytting til utlandet.
Finansdepartementet har mottatt en oversikt fra Skattedirektoratet over utflyttede og innflyttede personer med formue over 100 mill. kroner. Tallene er fra perioden 2010-2018, og totalt 2 341 personer hadde over 100 mill. kroner i skattepliktig nettoformue minst ett år i denne perioden. Av disse har 61 personer flyttet ut i løpet av perioden, og 23 av disse flyttet tilbake til Norge i løpet av perioden. 29 personer hadde over 100 mill. kroner i nettoformue det året de flyttet ut. De som flyttet ut i den aktuelle perioden, hadde samlet om lag 14,6 mrd. kroner i nettoformue i utflyttingsåret.
Samtidig var det 80 personer med nettoformue over 100 mill. kroner i minst ett år i perioden, som flyttet til Norge. Av disse hadde 45 en nettoformue over 100 mill. kroner i innflyttingsåret, og samlet hadde innflyttede personer en nettoformue på om lag 23,5 mrd. kroner i innflyttingsåret.
I perioden 2010-2018 var det altså flere personer med høye formuer som flyttet til Norge enn personer som flyttet ut. Den samlede formuen til de som flyttet inn, var også vesentlig høyere enn formuen til de som flyttet ut. En stor andel av de som flyttet ut, flyttet tilbake til Norge i løpet av perioden. De som flytter ut, synes dessuten ofte å ha en tilknytning til utflyttingslandet utover det skattemessige.
Fra og med 2007 ble det innført en ny bestemmelse i skatteloven § 10-70 som gir hjemmel for en generell utflyttingsskatt på latent gevinst på aksjer mv. når en fysisk person flytter ut av Norge. Formålet er å sikre at personer som har vært bosatt i Norge, blir skattlagt i Norge for verdistigning før utflytting. Dette bidrar til å motvirke skattemessig motivert utflytting. Reglene er innrettet i tråd med dette. Blant annet skjermes mindre gevinster. Videre bortfaller skatteplikten dersom aksjene ikke er realisert 5 år etter at skatteplikten til Norge som bosatt opphørte etter skatteloven, eller etter at skattyter anses bosatt i tilflyttingsstaten etter skatteavtale. Lovendringen er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1. (2006-2007) kapittel 6.
I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil utrede tiltak mot utilsiktede tilpasninger til aksjonærmodellen. Regler om utflyttingsskatt på aksjer mv. for fysiske personer kan være et slikt tiltak. Jeg mener at reglene bør være utformet slik at de fungerer mest mulig effektivt. Regler om utflyttingsskatt må imidlertid være i tråd med EØS-avtalens regler om de fire friheter. Gjeldende regler ble vurdert opp mot EØS-retten og rettspraksis frem til 2006. Finansdepartementet vil utrede muligheten for innstramminger i reglene.